(= utført med hendene). Kiropraktikk omfatter undersøkelse, diagnose og behandling samt forebyggelse av lidelser i nerve-muskel-skjelett-systemet, spesielt tilstander som involverer ryggsøylen. En utøver av kiropraktikk kalles kiropraktor.

Kiropraktikkens historie startet på slutten av 1800-tallet i USA da dens grunnlegger Daniel David Palmer (1845–1913) postulerte den første kiropraktiske sykdomsteori ved å sette ryggsøylens funksjon i sammenheng med nervesystemets integritet. Gjennom årene har kiropraktikken utviklet seg i takt med vitenskapelige undersøkelser og forskning. I dag er det en profesjon som primært befatter seg med de sykdommer der den har hatt best effekt: nemlig ryggsmerter og lidelser i muskel- og skjelettapparatet.

En kiropraktorkonsultasjon består foruten sykehistorie, relevante nevrologiske og ortopediske undersøkelser og vurdering av vev, funksjon, styrke, bevegelighet og smerte i det aktuelle området. Selve behandlingen består av informasjon, manipulasjon, traksjon, bløtdelvevsbehandling, tøyninger og øvelser. Kiropraktor kan henvise til røntgen- og CT-undersøkelser og vurdering hos legespesialist / sykehus.

Kiropraktorer har i dag avtale med NAV / HELFO om direkte oppgjør for den stønad til behandling som pasienten har rett til på lik linje med annet helsepersonell som lege, fysioterapeut og tannleger. Dette medfører at legehenvisning ikke er et krav for å få stønad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.