Kirkeår, den ordnede rekke av årets søn- og helligdager med sine bestemte tekster til gudstjenestelig bruk. Kirkeåret er delt inn i dager og perioder som følger Det nye testamentes kronologi for Jesu liv og virksomheten. Første søndag i kirkeåret er første søndag i advent. Advent ('ankomst') er tiden for forberedelse til å ta imot Jesus. Julen er tiden for å feire Jesu fødsel. Etter jul kommer åpenbaringstiden, da hovedtemaet er hvem Jesus er, og hva han betyr for menneskene. Fastetiden er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Midt i fastetiden kommer Maria budskapsdag som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus (se Mariadager).

Påsken er den eldste kristne høytiden; Palmesøndag markerer Jesu inntog i Jerusalem, Skjærtorsdag feires Jesu siste måltid med sine disipler, Langfredag minnes Jesu korsfestelse og død på Golgata, 1. påskedag er kirkens store festdag, da man feirer at Jesus stod opp fra graven. Sjette torsdagen etter 1. påskedag inntreffer Kristi himmelfartsdag, Jesu jordiske avskjed med disiplene. Pinsen kalles kirkens fødselsdag, den markerer Den hellige ånds komme til Jorden og etableringen av den første Jesus-troende menighet. Kirkeårets lengste periode er treenighetstiden fra pinsen til advent. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, f.eks. bots- og bønnedag og allehelgensdag mot slutten av oktober.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.