Kipe er en flettet kurv til å bære på ryggen.

Kipen har en tett bunn av tre, som det er festet loddrette spiler til. Rundt disse spilene er det flettet tynne sponer eller kløyvde kvister. To eller fire av de loddrette spilene kan være tykkere og tjene som feste for ett eller to handtak. Noen kiper har faste seler, men de fleste har bare handtak. Når noe skulle fraktes langt av sted, festet man et tau til handtaket eller bar kipen over skulderen i et børtre.

Kipe var et bæreredskap som først og fremst ble brukt på Vestlandet og andre steder der topografien var vanskelig og jordlappene spredt. Det meste kunne transporteres i kiper; det gjaldt også husdyrgjødselen. Når kipen skulle tømmes for innhold, bøyde man seg raskt ned, slik at gjødselen fôr over hodet.  Noen kiper var laget for å bære høy, mens andre ble benyttet til frukt og poteter. Fisk kunne også fraktes i kiper.

  • Fartein Valen-Sendstad: Norske landbruksredskaper. 1800-1850-årene. Lillehammer 1964.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.