kinon – Store norske leksikon

Kinon er en organisk forbindelse av karbon, hydrogen og oksygen. Forbindelsen er et gult, krystallinsk stoff og har en stikkende lukt. Kinon er en umettet syklisk dikarbonylforbindelse med kjemisk formel C₆H₄O₂. Smeltepunktet til kinon er 116 °C, og forbindelsen sublimerer lett. Det systematiske navnet på kinon er p-benzokinon.

Faktaboks

Uttale: kinˈon

Kinon virker oksiderende og reduseres lett til hydrokinon. Forbindelsen fremstilles vanligvis ved oksidasjon av anilin med bikromat og svovelsyre.

Anvendelse

Kinon brukes blant annet til fremstilling av hydrokinon og forskjellige fungicider. Kinon brukes også i polymerteknologien som inhibitor mot polymerisasjon, i umettede polyesterharpikser som stabilisator og til å justere herdetiden.

Giftighet

Kinon er giftig ved svelging og ved innånding av damp. Forbindelsen virker sterkt irriterende på hud og slimhinner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Organiske forbindelser

Einar Uggerud

Universitetet i Oslo