kinnposerotter

Kinnposerotter er en familie i ordenen gnagere. På engelsk kalles de pocket gophers. «Lommen» deres er en kinnpose på hver side av hodet som munner ut på hver side av munnen. Kinnposerottene tilbringer det meste av livet under bakken. Det er ikke fullstendig enighet om hvor mange arter som finnes, men omtrentlig 41 arter i 7 slekter.

Faktaboks

også kjent som:
taskerotter,
familien Geomyidae

Beskrivelse

Kinnposerottene er tilpasset et liv med graving. Til tross for dette er det et stort mangfold innen familien. I kroppslengde varierer de mellom 12 og 22 cm og i vekt mellom 45 og 900 g. Hannen kan være dobbelt så stor som hunnen. Pelsen er kort og tykk, stort sett grå eller brun.

Kroppen er kompakt og føttene korte, men kraftige. Klørne er også store og kraftige. Halen er kort og nesten uten pels. Både fortenner og frambein brukes til å grave med, noen arter bruker fortennene mer enn andre arter. Fortennene stikker ut gjennom leppene slik at munnen kan stenges når dyret graver eller gnager. Dermed unngår det å få jord inn i munnen. Hodet og kjevemusklene er kraftige.

Alle tennene vokser hele livet, hurtigere enn hos de fleste andre gnagere. Dette er en tilpasning til den store slitasjen de blir utsatt for. Skallen er temmelig flat, en tilpasning til et liv i huleganger.

Levevis

Karakteristiske sandhauger med inngangen midt i haugen
Texas
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Kinnposerotter lever i de fleste habitater der jordlaget er tilstrekkelig; sletter (prærien), enger, skoger, ørkener og i tørre, tropiske områder. Noen arter lever godt over tregrensa.

De er plantespisere som spiser både urter og gras, også røtter. Mat stappes inn i de store kinnposene med frambeina og transporteres til egne lagerrom i tunnelsystemet. Også reirmateriale transporteres i kinnposene. Disse er for øvrig pelskledde også på innsida, og egne muskler brukes for å tømme dem.

Når dyret graver skyves den løse jorden ut med frambeina og kroppen, slik at den danner en liten pyramide oppå bakken. Hullet er midt i pyramiden og plugges igjen med jord. Kinnposerotter er viktige for jordens tilstand, deres graveaktivitet sørger for omrøring og utlufting. Dette er gunstig for plantene.

Lite sosiale

Kinnposerottene lever stort sett aleine i sine tunneler, hunnen med sine unger til de er avvent. Tettheten varierer svært mye med kvaliteten på habitatet, men er generelt temmelig lav. De kan spre seg til nye områder ved å vandre oppå bakken, dette skjer helst i mørke netter.

Kinnposerotter blir født blinde og med stengte lommer, disse åpner seg ved ca. 25 dagers alder. De kan bli hele 5 år gamle. Dødeligheten er imidlertid stor og halve bestanden eller mer overlever ikke fra ett år til det neste. I paringstiden blir hannene svært aggressive mot hverandre.

Utfordringer under bakken

Et liv under bakken er temmelig godt beskyttet mot rovdyr, men har likevel flere utfordringer. En slik utfordring er mangelen på oksygen og høye nivåer av karbondioksid. Kinnposerottene har flere tilpasninger til å tåle dette, blant annet flere kapillærer (de fineste blodårene).

Parasitter er en annen ulempe, både utvendige og innvendige. Rovdyr som rovfugler, ugler, rever, præriehund, grevling og slanger har alle kinnposerotter på menyen. Lav tetthet, begrenset spredningsevne og flekkvis utbredelse kan også føre til innavl og lav genetisk variasjon. Dette er som regel ugunstig for en bestand.

Utbredelse og status

Kinnposerotter lever i Nord- og Mellom-Amerika, sør til Colombia. De ulike artene overlapper lite i utbredelse, dette kan skyldes at nisjen under bakken er temmelig ensformig med liten plass til konkurrerende arter samme sted. Fossiler er utelukkende kjent fra Nord-Amerika, de eldsteer 36 millioner år gamle. Deres nærmeste slektninger er familien kengurumus (Heteromyidae), som også har kinnposer.

Kinnposerotter kan gjøre stor skade for jordbruket når de invaderer dyrket mark, og jordbrukslandskap er gode leveområder for dem. Når kinnposerotter kommer i kontakt med mennesket blir de oftest ansett som skadedyr. De blir gjerne forsøkt utryddet, men dette er nesten umulig å få til. Habitatødeleggelse er derimot en større trussel. Tre arter er truet av utryddelse, dette er arter med begrenset utbredelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg