kinesisk – transkribering av utenlandske navn

Ettersom kinesisk skrives med tegn, må også utenlandske navn gjengis med tegn, hvis de ikke skrives med latinske bokstaver i en tekst som ellers er skrevet med kinesiske tegn.

I Folkerepublikken Kina er det laget en standard for hvilke tegn som brukes til denne transkriberingen og i tabellen nedenfor gjengis tegnene som benyttes for å skrive norske navn fra et kinesisk utgangspunkt, hvor alle norske stavelser tilpasses kinesisk uttale. Det vil si at ingen stavelse kan begynne med mer enn maksimalt én konsonant og det er et begrenset utvalg endelser til bruk i stavelsen.

Se ellers oversikten over hvilke stavelser som er mulige på kinesisk.

Kinesiske stavelser uttales med toner. Disse er markert i uttalen som er oppgitt under hvert tegn med pinyin.

Tegnene er valgt med tanke på at de ikke skal skape misforståelse ved at navnene forveksles med vanlige kinesiske ord og at tegnene ikke skal ha noen negative betydninger. Mange av tegnene brukes sjelden i kinesiske ord overhodet og et flertall av dem er kinesiske etternavn. 

konsonant ingen konsonant b c d f g h

j, gj,

hj, lj

k kj, ki l, rl m n, rn p r s, z

sj,

skj,

ch

sk t, th tj

v,

hv,

w

x ds ts
uten vokal

夫/

斯克

夫/

克斯

fū/

ěr ēn ěr shí sīkè

fū/

kèsī
a

(娅)

(玛)

(娜)

斯卡

(娃)

克萨
ā jiā xià shā sīkǎ qià wǎ/ wà (wá) kèsà chá

å (aa),

o

(萝)

斯科 克索
ào duō huò yāo xiāo luò nuò luó suǒ xiāo sīkē tuō qiáo kèsuǒ zuǒ cuò
æ, e

代/

海/

(蕾)

克塞
āi bèi sāi

dài/

fèi

gài/

hǎi/

yē/

kǎi xiè lái méi nèi pèi

léi

(lěi)

sāi xiè xiè tài

qiè/

qiē

wéi kèsāi cǎi
ai 法伊 亚伊 夏伊 沙伊 斯凯 瓦伊 克赛
ài bài kǎi dài fǎyī gài hǎi yàyī kǎi xiàyī lái mài nài pài lài sài shāyī sīkǎi tài chái wǎyī kèsài zǎi cài
an 斯坎 克桑
ān bān kǎn dān fán gān hàn yán kǎn shàng lán màn nán pān lán sāng shàng sīkǎn tǎn qián wàn kèsāng zàn càn
ang 斯康 克桑
áng bāng kāng dāng fāng gāng háng

chǎng/

cháng

kāng shàng lǎng máng nán páng lǎng sāng shàng sīkāng táng qiáng wàng kèsāng zàng cāng
au 艾于 拜于 凯于 代于 费于 盖于 海于 耶于 凯于 谢于 莱于 迈于 奈于 派于 赖于 赛于 谢于 斯凯于 泰于 柴于 韦于 蔡于
àiyú bàiyú kǎiyú dàiyú fèiyú gàiyú hǎiyú yēyú kǎiyú xièyú láiyú màiyú nàiyú pàiyú làiyú sàiyú xièyú sīkǎiyú tàiyú cháiyú wéiyú càiyú
ou 斯考 克绍
ào bào kǎo dào gāo háo yáo kǎo xiāo

láo/

lào

máo nǎo bǎo

láo/

lào

shào shào sīkǎo táo qiáo kèshào zǎo cáo
en, eng oen, øn, æn 克森
ēn běn sēn dēng fēn gēn hēng yán kěn shēn lún mén nèn péng lún sēn shēn shēn téng qín wén kèsēn zēng cén
i, j 西

(莉)

(妮)

(丽)

西 克西
fēi

(nī)

(lì)

wéi kèxī

in,

yn

(琳)

(琳)

克辛
yīn bīn xīn dīng fēn yīn xīn yīn xīn xīn lín míng níng píng lín xīn xīn xīn tíng qīn wēn kèxīn jīn qīn

ing,

yng

(琳)

(琳)

克辛
yīng bīn xīn dīng fēn yīng xīng yīng xīng xīng lín míng níng píng lín xīn xīng xīng tíng qīng wēn kèxīn jīn qīng

on,

ån

斯孔 克松
wēng bāng kǒng dōng fēng gòng hóng yǒng kǒng xióng lóng méng nóng péng lóng sōng xióng sīkǒng

tōng/

tòng

qióng wēng kèsōng zōng cōng

ø, oe,

e (trykkløs)

斯克 克瑟
è yāo shè nèi shè sīkè chè kèsè

øy,

oey

厄于 伯于 德于 约于 舍于 默于 内于 珀于 斯奎 特于 彻于 沃于 克绥 策于
èyú bóyú déyú fēi guī huì yāoyú kuí shèyú lüè mòyú nèiyú pòyú lüè suí suí sīkuí tèyú chèyú wòyú kèsuí cèyú
un 斯昆 克松
wēn běn kūn dūn fēng gòng hóng yún kūn shùn lún méng nóng péng lún sōng shùn sīkūn

tōng/

tòng

chūn wén kèsōng zūn cōng
yu

(妮)

克叙
fēi

(nī)

kūn wéi kèxù

弗 brukes i stedet for 夫 for 'f' og 'v' uten vokal når de står i fremlyd

Tegnene i parentes (娅、玛、娜、娃、萝、蕾、莉、妮、丽、琳) brukes i kvinnenavn

De tomme rutene viser at stavelsen ikke er funnet brukt i et norsk navn.

 

Noen eksempler: 

Navn Kinesisk skrivemåte Slik en kineser ville uttalt dette Forklaring
Aksel 阿克塞尔 ākèsāi'ěr

a uten konsonant = 阿,

ks + e = 克塞,

l uten vokal = 尔

Aleksander 阿勒克桑德尔 ālèkèsāngdéěr a uten konsonant = 阿, l + trykklett e = 勒, ks + an = 克桑, d + trykklett e = 德, r uten vokal = 尔
Emil 埃米尔 āimǐ'ěr e uten konsonant = 埃, m+i = 米, l uten vokal = 尔
Emma 恩玛 ēnmǎ ēn (恩) er en egen stavelse, m + a i kvinnenavn = 玛, kinesisk har ikke dobbeltkonsonanter, men 'en' tilpasses i uttalen til påfølgende m: ēmmǎ
Erik 埃里克 āilǐkè e = 埃, ri = 里, k uten vokal =克
Filip 菲利普 fēilìpǔ f + i = 菲,l + i = 利,p uten vokal = 普
Frida 弗丽达 fúlìdá f uten vokal i første stavelse = 弗, r + i i kvinnenavn = 丽, d+ a = 达
Janne 延内 yánnèi j + an = 延, n + trykkløs e = 内
Julie 于丽厄 yúlìè j + u = 于, l + i i kvinnenavn = 丽, e uten konsonant i trykklett stavelse = 厄
Karl 卡尔 kǎ'ěr k + a = 卡, rl uten vokal = 尔
Kjetil 谢蒂 xièdì'ěr kj + e = 谢, l uten vokal = 尔
Louise 洛伊瑟 luòyīsè l + o (basert på uttalen, ikke skrivemåten) = 洛, i uten konsonant = 伊, s + trykklett e = 瑟
Lukas 吕卡斯 lǚkǎsī l+u = 吕, k+a = 卡, s uten vokal = 斯
Magnus 马格尼斯 mǎgénísī m+a = 马, g uten vokal = 格, n+u = 尼, s uten vokal = 斯
Per 佩尔 pèi'ěr p+e = 佩, r uten vokal = 尔
Sara 萨拉 sàlā s + a = 萨, r + a = 拉
Thea 泰阿 tài'ā th + e = 泰, a uten konsonant = 阿
Yngve 英韦 yīngwéi yng = 英, ve = 韦

Når kineserne blir kjent med et norsk navn først via et annet språk, for eksempel engelsk, kan skrivemåten bli påvirket av dette.

Tegnene for 'e' og 'ai' uttales likt og medfører sammenblanding i skrivemåten. 'Espen' burde etter tabellen skrives 埃斯彭, men gjengis ofte med tegnet for 'ai' i første stavelse: 艾斯彭.  

Stavelser som uttales likt på kinesisk skrives ofte også forskjellig for å vise at de er forskjellige stavelser i originalspråket, for eksempel xīn som gjengir forskjellige stavelser på norsk (cin, chin, hin, kin, sin, skin) og derfor skrives forskjellig: 辛for cin og sin, og 欣for hin, kin, chin, skin, eller de forskjellige tegnene 隆 og 龙 for henholdsvis lon/lån og ron/lån, selv om de begge uttales med l.

Norske navn som også er brukt internasjonalt kan dessuten ha en annen transkriberingsmetode, basert på den kinesiske utgaven av dette navnet. For eksempel kommer navnet Pål fra Paulus, som kalles 保罗 (bǎoluó) på kinesisk fra portugisisk Paulo. Alle Pål, Paul, Paulo osv skrives derfor vanligvis slik på kinesisk, selv om det norske navnet etter tabellen skulle vært transkribert 波罗.

Det samme gjelder 'Norge', som heter 挪威 (nuówēi) fra engelsk Norway, ikke en transkribering av det norske navnet.

Kinesiske dialektforskjeller kan forårsake andre avvik, som for eksempel i ordet for Sverige 瑞典, som er lånt fra engelsk Sweden via kantonesisk hvor det uttales seuihdín skrevet med Yale-transkripsjonen, men uttales ruìdiǎn på standard kinesisk, altså med r-.

Mellom navn, for eksempel mellom fornavn og etternavn, er det vanlig å skrive en hevet prikk for å vise hvor skillet går: 保罗·约汉森

Det er utgitt en egen ordbok i to tykke bind med all verdens for- og etternavn med transkribering til kinesisk, så man kan slå opp navn man vil skrive: Names of the world's peoples/世界人名翻译大辞典

Taiwan og i Hong Kong bruker man andre tegn for å gjengi utenlandske navn

Japanske, koreanske og vietnamesiske navn skrives med de samme kinesiske tegnene som ville vært brukt i disse landene, bare i forenklet form, men uttales på kinesisk, for eksempel Tōkyō skrives 東京 på japansk og uttales dōngjīng på kinesisk, hvor første tegnet skrives 东, mens det andre tegnet er likt på begge språk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.