Overskåret delfrukt hos Acer pseudoplatanus, platanlønn.
Sammenkrøllet kim i et lønnefrø.

Kim er anlegget til en plante som ligger inne i et frø. Når et frø spirer, er det kimen som bryter ut av frøet. Mens den vokser nærer kimen seg oftest på frøhvite, et næringsrikt vev som oftest er tilstede i frøet. En kime dannes oftest når en sædkjerne fra pollen befrukter en eggcelle inne i frøemnet, men kan også dannes uten pollen i en type formering som kalles apomiksis. Kimen er altså plantenes embryo. Kimer kalles også groer.

Faktaboks

Også kjent som
kime, groe

Allerede før frøet spirer er det bestemt hvilke celler i kimen som skal utvikle seg til rotspissen, og hvilke som skal utvikle seg til knoppen i skuddspissen. Anlegget til rot kalles kimrot, mens anlegget til skuddet kalles kimknoppen eller plumula. Hos noen blomsterplanter etableres retningen kimknoppen og kimroten skal utvikle seg i så tidlig som i den befruktede eggcellen.

Kimen hos blomsterplanter

Gjennom celledeling av den befruktede eggcellen dannes et proembryo. De øverste cellene i proembryoet deler seg og danner kimen, som er kuleformet, mens den nederste, festet ved frøemnemunnen, overfører næring til kimen. Denne nederste cellen kan dele seg eller forbli bare én celle. Den enden av kimen som er festet til den nederste cellen danner kimroten, mens den andre enden danner kimknoppen.

Hos tofrøbladete planter utvikles etter hvert to frøblad som gir kimen hjerteform, mens de enfrøbladete danner ett frøblad (scutellum) som gir kimen en avlang form. Vevet mellom frøbladet/frøbladene og kimroten kalles hypokotylen. Hos tofrøbladete planter sitter kimknoppen mellom de to frøbladene, mens kimknoppen hos enfrøbladete planter sitter inntil scutellum. Kimknoppen hos enfrøbladete planter er omgitt av en hinne.

De ytterste cellene i kimen danner protodermen, vevet som skal danne epidermis, plantens overhud. Innenfor protodermen differensieres cellene til grunnmeristemet, som gir opphav til plantens grunn- og styrkevev, og prokambiet, som gir opphav til plantens ledningsvev. Disse tre vekstsonene er plantens primære meristemer.

Den ferdig utviklede kimen

Etter hvert som kimen vokser kan den fortære mer eller mindre av frøhviten som eventuelt er tilstede i frøet. Hos noen arter, som valnøtt, fyller kimen frøet helt før spiring. Næringen fra frøhviten ender opp i frøbladet eller frøbladene. Den ferdig utviklede kimen kan være rett, som hos for eksempel lakséroljeplante, eller bøyd, som hos for eksempel gjetertaske. Artene i gressfamilien har beskyttende lag rundt kimknoppen og kimroten, kalt koleoptilen og koleorrhiza. Hos noen arter, som hagebønne, dannes epikotylen (stengelen mellom kimknoppen og frøbladene) før frøet spirer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg