En plante eller plantedel som består av to genetisk forskjellige cellevev. Velkjente eksempler er spraglete eller hvitbrokete blad, der cellene i bestemte deler av bladet mangler evnen til å danne klorofyll, f.eks. hos Coleus og Pelargonium. Også frukter kan være kimærer, der deler av frukten har en annen farge eller smak enn resten.

Kimærer kan oppstå på ulike måter. Ved podning forenes en grunnstamme og en podekvist. Adventivskudd som dannes fra sårflaten kan da i mange tilfeller bestå av vev fra begge parter. I andre tilfeller skyldes kimærer mutasjoner i meristemet (vekstpunktet). Ved celledelinger der og ved plantens videre vekst oppstår da noen cellevev med det opprinnelige genetiske utstyr, mens andre cellevev består av andre muterte celler. Hvis de avvikende vevene danner en sektor i rot, stengel eller frukt, kalles det en sektorialkimære. Hvis de danner et fullstendig cellelag, f.eks. epidermis, kalles det en periklinalkimære. Disse kan også fremkalles kunstig ved å behandle vekstpunktet med alkaloidet colchicin, som fremkaller kromosomfordobling i ett eller flere av de ytterste cellelagene.

Kimærer er relativt ustabile og vil som regel gi avkom som er av den ene eller den andre genetiske typen. I visse tilfeller kan kimærer formeres vegetativt. Ved kjønnet forplantning dannes aldri nye kimærer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.