Kambodsjansk, språk som tales av khmer-folket. Det tales av ca. 14 mill., hvorav vel 12 mill. i Kambodsja, hvor det er offisielt språk, av ca. 800 000 i det østlige Thailand og noe over 1 mill. i Mekong-deltaet i Vietnam. Khmer danner, sammen med mon i det sørøstlige Myanmar samt en rekke språk og dialekter i det sørøstlige Asias fjellområder (bl.a. palaung, wa og riang i det nordøstlige Myanmar; khmu og lamet i Nord-Laos; lawa i Nord-Thailand; stieng og samre i Kambodsja; bahnar og hre i Vietnam og semai i Malaysia), språkfamilien mon-khmer. Mange språkforskere regner vietnamesisk som beslektet med mon-khmer, og noen regner språkfamilien sammen med den austronesiske språkfamilien til en austroasiatisk storfamilie.

Khmer er fortrinnsvis et enstavelsesspråk. Flerstavelsesord er vanligvis lånord fra sanskrit, pali og fransk. Språket er isolerende, dvs. uten bøyningsformer. Det danner avledningsformer ved hjelp av prefikser og infikser, og benytter klassemerker. I motsetning til sine nabospråk thai og vietnamesisk, har khmer ikke toner, men derimot en inndeling av vokaler i to registre. Det er spesielt rikt på vokaler og diftonger. Khmer har lånt mye av sitt administrative, militære og litterære vokabular fra sanskrit, og buddhistisk terminologi fra pali. Pali benyttes som utgangspunkt for dannelsen av nytt vokabular. Khmer og thai har gjennom lang historisk kontakt gjensidig lånt et betydelig antall ord fra hverandre. Franske lånord kom inn i Kambodsja under den franske kolonitiden. Skriften er, som så mange andre alfabeter i Sørøst-Asia, avledet fra en sørindisk variant av brahmiskriften. Den eldste inskripsjon på khmer er funnet i det sørlige Kambodsja og stammer fra 611 e.Kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.