kegel (typografi)

Kegel er i typografi betegnelse på avstanden fra overkant av bokstavens overlengde til underkant av underlengden, det vil si det samme som bokstavhøyden med tillegg av nødvendig avstand («luft») over og under.

Kegel blir målt i punkter, og er i praksis det samme som skriftgraden eller skriftstørrelsen.

Begrepet har utgangspunkt i blyteknologien og var opprinnelig mål for «dybden» på typekroppen som en bokstav var støpt på, det vil si den dimensjonen som tilsvarer høyden på bokstaven.

En skrifttype er et oppreist prisme med tre dimensjoner:

• høyde, det vil si skrifthøyde, som er høyden på skrifttypen når den står oppreist med bokstavrelieffen opp.
• bredde, det vil si bokstavens bredde + nødvendig avstand til andre bokstaver
• dybde, det vil si avstanden fra overkant av bokstavens overlengde til underkant av underlengden + nødvendig luft; det samme som kegel.

Den tekniske dybden på blytypen – kegelen – måtte altså være litt større enn den visuelle høyden på bokstaven inklusive over- og underlengde, for at bokstavdeler ikke skulle kollidere med bokstavdeler på linjen under eller over. Kegelen var dermed også målet på skriftens størrelse (grad) og ble angitt i typografiske punkter.

I praktisk fagterminologi blir ofte ekstra linjeavstand, for eksempel 2 punkter, trukket inn i skriftgradens kegel: 10 punkt skrift på 12 punkt kegel eller bare 10/12 punkt, som da blir et uttrykk for skriftens størrelse med den reelle linjeavstanden, et uttrykk som har fulgt med over i digital typografi.