keeshond – Store norske leksikon

Keeshond er en tysk spisshundrase, og er den største av de fire størrelsesvariantene av tysk spitz. Tysk spitz er den vestligste utløperen av torvspissen, som har vært utbredt over hele Europa siden steinalderen og er Mellom-Europas eldste hundetype. Den ble opprinnelig brukt som gårdshund og skipshund på kanalbåter. Navnet er etter en hollandsk frihetshelt, Cornelis (Kees) de Gyselaer, og Jan Kees. Kees er et klengenavn på nederlender.

Faktaboks

Uttale: kˈe:shont
Også kjent som: også kalt wolfspitz

Beskrivelse

Den er tett og kompakt med en mankehøyde på 43–55 cm. Den har et kileformet hode, noe bredt skalletak, lett markert stopp, og et ikke for langt snuteparti. Den har små, trekantede, tettstilte, stående ører. Kroppen er kvadratisk, og den har en høyt ansatt, fast opprullet hale. Pelsen er lang og rett, og den har rikelig, utstående pelssom er gråsjattert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hunderaser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt