kavl

Moderne notkork av plastmateriale av . Gjengitt med tillatelse
To garnkavler funnet Trondheims bygrunn
garnkavler av / NTNU, Vitenskapsmuseet. Gjengitt med tillatelse

Kavl er et flytemiddel som festes til overtelnafiskegarn eller not. Med steiner eller andre former for søkker festet til undertelna, blir garnet stående loddrett i støen. Materialet i kavlene har endret seg over tid, nå brukes flottører av plast.

Faktaboks

Etymologi

av oldnorsk kafli, m., flytemiddel på garn og not

Historikk

En samling garnkavl av tre. De fleste har eierens navn skåret eller risset inn.
Garnkavl av tre av /Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. Gjengitt med tillatelse

Ved arkeologiske utgravninger i Bergen og Trondheim er det funnet garnkavler med forskjellig form. Noen er formet som en sigar, mens andre har pæreform. Runde treskiver med hull i midten var også vanlige.

Først på 1800-tallet ble kavlene til torskegarn laget av cirka 40 cm lange trestykker, som ble festet i garnene ved den tynneste enden. Det kunne være 30 kavler på et garn som var 20 favner langt. Ofte ble det det benyttet selje eller einer til kavlene. Problemet var at kavlene trakk vann, de måtte derfor tørkes med jevne mellomrom.

Kavler av glass

Glasskavl med og uten nett. Her er kuler fra glassverkene Åsnes, Moss, Larvik og Christiania Magasin.
Glasskavl av . Gjengitt med tillatelse

På fiskeriutstillingen i Ålesund i 1864 hadde fortsatt de fleste garnene fra området kavler av tre. Dette endret seg etter hvert, idet trekavlene ble byttet ut med kuler av glass. Fordelen var at glasskulene ikke trakk vann, ulempen var at de kunne knuses. Glasskulene ble bundet inn i et nett med et hempe, slik at de kunne festes til telna.

De første glasskavlene hadde form som flasker. Omkring 1840 fant bergenseren Christopher Faye opp de kuleformede glasskavlene. Flere norske glassverk masseproduserte glasskavl i andre halvpart av 1800-tallet. De siste glasskavlene ble produsert av Flesland glassverk på 1950-tallet.

Andre materialtyper

Til sildegarn ble det tradisjonelt brukt flytholt av tykk bark av furu. Utover 1800-tallet ble barken utkonkurrert av kork. Korken ble gjerne importert som hele plater, som fiskerne selv bearbeidet til garnkork med passende størrelse.

Flyndregarnene hadde gjerne ruller av never til fløyt. Den såkalte garnreppen ble kokt i vann og rullet opp på en pinne. Neverrullene ble laget så lange at de ikke kilte seg inn i maskene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun. Med angel og not. Fiskeutstyr ved kysten fra steinalder til motoralder. Museumsforlaget, 2018.
  • Løberg, O. N. Norges Fiskerier. Kristiania: Det Kongelige Selskab for Norges Vel, Bentzens Bogtrykkeri, 1864.
  • Strøm, Hans. Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Sorøe, 1762.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg