Forløfte, avtale mellom långiver (kreditor) og kausjonist om at kausjonisten stiller seg ansvarlig for et lån ved siden av låntager (debitor). Dersom debitor ikke betaler, må kausjonisten innfri forpliktelsen. Kreditor får dermed en bedre sikkerhet for sitt krav. Debitor og kausjonisten er solidarisk ansvarlig (solidarisk ansvar), men kausjonistens ansvar er subsidiært. Kausjon innebærer at kausjonisten overtar risikoen for at debitor ikke kan eller vil innfri lånet ved forfall.

Man har tradisjonelt skilt mellom simpel kausjon og selvskyldnerkausjon. Ved simpel kausjon innestår kausjonisten bare for debitors manglende betalingsevne, og kreditor kan ikke kreve kausjonisten før han gjennom rettslig pågang har konstatert at debitor ikke har midler. Ved selvskyldnerkausjon hefter kausjonisten også for manglende betalingsvilje, og kreditor kan kreve kausjonisten straks lånet er misligholdt. En kausjon er simpel kausjon dersom ikke annet er avtalt, men i praksis avtales oftest selvskyldnerkausjon. I finansavtaleloven er det innført forfallsregler som i praksis visker ut det tradisjonelle skillet mellom simpel kausjon og selvskyldnerkausjon.

Dersom kreditor kjenner til særlige forhold som gjør risikoen større enn normalt, plikter denne å opplyse om dette, f.eks. at kausjonen gjelder refinansiering av eldre og kanskje allerede misligholdt gjeld. Dersom slike opplysninger ikke gis er kausjonsavtalen ikke bindende for kausjonisten.

Kausjon er regulert i finansavtaleloven av 25. juni 1999 kap. 4.

Se også kontrakausjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.