Kaukasiasalamander er en amfibieart i ordenen haleamfibier, familien ekte salamandere. Den er lang og slank og lever i fjellene sørøst for Svartehavet. Ryggsiden er mørk med svovelgule flekker. Arten yngler i små kjølige fjellbekker omgitt av skog eller enger.
Arten er slank med en totallengde inntil 18 centimeter. Halen, som er rund i tverrsnitt, er lengre enn summen av kropp og hode. Den er svart på ryggen med rekker av svovelgule flekker. Buksiden er brun. Særlig i paringstiden har hannen velutviklede brunstvorter og en pigg på ryggsiden av haleroten. Hvis den blir angrepet, kan den kaste av seg halen. Denne vil bli gjendannet på nytt.
Arten har et lite utbredelsesareal i fjellene sørøst for Svartehavet i Tyrkia og Georgia. Der finnes den mellom 400 og 2800 meter over havet. De viktigste leveområdene er bøkeskog, barskog, blandingsskog eller enger i fjellet. Den yngler i små bekker, oftest mindre enn 1,5 meter brede og cirka 20 til 30 centimeter dype. På land kan man treffe den på fuktige steder under stokker og steiner ikke mer enn 200 til 300 meter fra vannkanten.
Kaukasiasalamanderen er klassifisert som sårbar. Enkelte bestander viser en klar tilbakegang. Dette blir først og fremst forklart med habitatødeleggelse, for eksempel ved avskoging eller overbeiting av husdyr.
Larvene lever av insekter, krepsdyr og andre virvelløse dyr de finner i vannet. Voksne individer spiser mest insekter og edderkoppdyr.
Paringen skjer enten i vann eller på land. Eggene blir festet til vannplanter, og de kan legges mellom tre dager og to måneder etter paring. Utviklingen av egg og larver skjer langsomt i de kjølige bekkene, og det tar 2 til 4 år fra egglegging til larvene metamorfoserer og går på land. De er da cirka 80 til 85 millimeter lange.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.