Hos Aristoteles angir kategori de mest allmenne bestemmelser av det som er til eller det mest allmenne som kan sies om det som er til. Det som er til, er enten 1) en ting eller substans (f.eks. menneske, hest, stol), 2) en beskaffenhet (f.eks. klok, hvit, glatt), 3) størrelse eller mengde (f.eks. 80 cm lang, 20 kg) osv. Disse bestemmelser, dvs. «ting» («substans»), «beskaffenhet», «mengde», «forhold (til andre gjenstander)», «sted» osv. kalte Aristoteles kategorier. Han regner som oftest med 10 kategorier.

Hos Kant betegner kategori aprioriske begreper med nødvendig gyldighet for vår erfaringsverden. Hans 12 kategorier eller tankeformer er inndelt i fire grupper: kvantitet (enhet, mangfold og allhet); kvalitet (realitet, negasjon og begrensning); relasjon (substans, kausalitet og vekselvirkning); modalitet (mulighet, virkelighet og nødvendighet). Ifølge Kant kan man ikke tenke seg noen gjenstand uten at den, når den fremtrer for oss i erfaringen, enten er en enhet (f.eks. et element, et atom), et mangfold (en sum, en mengde) eller en allhet (et hele med sine deler) osv.

I nyere analytisk filosofi har kategori fått enda en annen betydning og betegner et ords eller uttrykks logiske funksjon eller «type». Ifølge Gilbert Ryle tilhører to uttrykk samme kategori hvis de overalt kan skiftes ut med hverandre uten at de setninger som derved fremkommer, blir meningsløse. Eks.: «Jeg» og «forfatteren av denne artikkel» tilhører forskjellige kategorier, for setningen «jeg har aldri skrevet en artikkel» gir mening (selv om den er usann), mens setningen «forfatteren av denne artikkel har aldri skrevet en artikkel» er meningsløs. Manglende kjennskap til et uttrykks kategori fører til misforståelser i dagliglivet, og især i filosofien. Hvis man tror at «Universitetet i Oslo» er navnet på en samling bygninger, og ikke på en institusjon, kan man mene at flyttingen av Universitetet fra sentrum til Blindern ville bli meget besværlig. Ifølge Ryle beror flertallet av filosofiske problemer på kategorifeiltagelser, f.eks. problemet om forholdet mellom sjel og legeme, som oppstår fordi man tror at «sjel» er navn på en ting, som finnes i en annen ting, legemet, mens det i virkeligheten betegner funksjoner ved et levende vesen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.