Bøyningsform av substantiver, adjektiver og pronomener som viser ordets funksjon i setningen (grammatiske kasus, f.eks. nominativ, akkusativ, genitiv, dativ). Mange språk har også såkalte lokale eller konkrete kasus som kan uttrykke sted, tid eller måte. Slike kasus må på norsk uttrykkes ved hjelp av preposisjoner, f.eks. lokativ: i, på; ablativ: fra; instrumentalis: med. Disse 7 kasus og vokativ fantes i eldre indoeuropeiske språk. Andre språk, som finsk, har langt flere kasus.

Norsk har bare genitiv (på -s) og i pronomener subjekts- og objektsformer (nominativ og akkusativ/dativ): jeg, meg osv. Noen norske dialekter bruker fortsatt dativ som kasus for det indirekte objektet og etter noen preposisjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.