Kastrasjon, inngrep der kjønnskjertlene (testiklene hos mannen, eggstokkene hos kvinnen) fjernes operativt eller på annen måte settes ut av funksjon. Man taler om «kjemisk kastrasjon» når man anvender medikamenter som reduserer eller opphever virkningen av særlig det mannlige kjønnshormon, testosteron. Medikamenter som gis i sprøyteform er i dag mer brukt enn kirurgisk kastrering ved prostatakreft. Skjer kastrasjonen før puberteten, uteblir den normale kjønnsutvikling. Guttene blir evnukker, mens pikene blir lange og hengslete uten utvikling av kjønnsbehåring og behåring i akselhulene og uten utvikling av bryster. Hos utvokste menn medfører kastrasjon tap av eller reduksjon i kjønnsdriften, endret fettfordeling i huden (som hos kvinner), tap av kroppshår og nedsatt skjeggvekst, mens hodehåret bevares. Hos utvokste kvinner uteblir menstruasjonene, og det kan oppstå plager som er karakteristiske for klimakteriet i form hetetokter, mens de ytre forandringer er lite utpreget.

Kastrasjon foretas i dag bare på strengt medisinsk grunnlag, f.eks. ved ondartede svulster i eggstokkene eller testiklene. Den hyppigste årsak til at man fjerner testiklene hos voksne menn, er kreft i prostatakjertelen. Kastrasjon ble i tidligere tider brukt i to øyemed: å utvikle guttesopraner, idet kastrerte gutter bevarer sin lyse stemme, og å skaffe haremsvoktere, idet voksne kastrater har mistet eller fått redusert sin kjønnsdrift.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.