kassett - byggeteknikk

I Pantheons kuppel har kassettene både konstruktiv og estetisk betydning. De letter konstruksjonen og bidrar til vektfordelingen. Samtidig trekkes blikket mot oculus.

Kassett er i arkitektursammenheng en firkantet fordypning i tak- eller hvelvflate. I romersk arkitektur oppsto det som utsparing mellom de konstruktive deler, senere ofte etterlignet i rent dekorativt øyemed.

Faktaboks

Uttale
kassˈett
Etymologi
av italiensk ‘liten kasse, skrin, skatoll’

En kassettkonstruksjon er i dag et vanligvis rektangulært hulrom opp i, men ikke gjennom, en bæ­rende konstruksjonsplate av forskjellig slag, for eksempel et dekke, et hvelv eller en kuppel. Kassetter benyt­tes som regel over hele konstruksjonsplaten, eller over den overveiende delen av denne, og plasseres i rutemønster slik at det oppstår et nettverk av kryssende, like høye bjelker eller ribber.

Særlig i konstruksjoner av armert betong (kassettdekke) er kassettene anvendelige. I forhold til massive konstruksjoner av samme totalhøyde re­duserer kassettene konstruksjonens vekt, uten å svekke den. Det dannes kryssribber som – særlig i armert be­tong – opptrer i statisk enhet med den overliggende platen. Konstruksjonen får dermed god bæreevne med øko­nomisk materialforbruk. I spesielle tilfeller kan kassettene også ha annen ut­formning enn rektangulær, for eksempel når konstruksjonen ønskes fremhevet som et viktig arkitektonisk virkemiddel.

En berømt kassettkuppel av uarmert betong fra romersk arkitektur er Pantheon i Roma. Med en innvendig kuppeldiameter på 43,2 m var den inntil 1900-tallet verdens største kuppel.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg