kassett (byggeteknikk)

I Pantheons kuppel har kassettene både konstruktiv og estetisk betydning. De letter konstruksjonen og bidrar til vektfordelingen. Samtidig trekkes blikket mot oculus.

Artikkelstart

Kassett er i arkitektursammenheng en firkantet fordypning i tak- eller hvelvflate. I romersk arkitektur oppsto det som utsparing mellom de konstruktive deler, senere ofte etterlignet i rent dekorativt øyemed.

Faktaboks

Uttale
kassˈett
Etymologi
av italiensk ‘liten kasse, skrin, skatoll’

En kassettkonstruksjon er i dag et vanligvis rektangulært hulrom opp i, men ikke gjennom, en bærende konstruksjonsplate av forskjellig slag, for eksempel et dekke, et hvelv eller en kuppel. Kassetter benyttes som regel over hele konstruksjonsplaten, eller over den overveiende delen av denne, og plasseres i rutemønster slik at det oppstår et nettverk av kryssende, like høye bjelker eller ribber.

Særlig i konstruksjoner av armert betong (kassettdekke) er kassettene anvendelige. I forhold til massive konstruksjoner av samme totalhøyde reduserer kassettene konstruksjonens vekt, uten å svekke den. Det dannes kryssribber som – særlig i armert betong – opptrer i statisk enhet med den overliggende platen. Konstruksjonen får dermed god bæreevne med økonomisk materialforbruk. I spesielle tilfeller kan kassettene også ha annen utformning enn rektangulær, for eksempel når konstruksjonen ønskes fremhevet som et viktig arkitektonisk virkemiddel.

En berømt kassettkuppel av uarmert betong fra romersk arkitektur er Pantheon i Roma. Med en innvendig kuppeldiameter på 43,2 m var den inntil 1900-tallet verdens største kuppel.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg