Kasitter, koseer, var ifølge tradisjonen et folk fra Zagrosfjellene i Iran, omtalt allerede i elamittiske tekster fra 3. årtusen fvt. Fra 1800 fvt. begynte de å vandre inn i de mer fruktbare områdene langs Diyala-elven og Tigris i Babylonia. Deres hærstyrker ble slått tilbake i 1740 fvt., men mange kasitter forble i landet. De gjorde seg nyttige som håndverkere og hesteoppdrettere, og de importerte avlsdyr fra sine hjemtrakter.

Omkring 1530 fordrev de hettittene som hadde erobret Babylon, og tok selv makten i landet, som de beholdt til 1124 fvt., da Nebukadnesar 1 tok landet. Deres viktigste by var Dur-Kurigalzu, som lå rett vest for det nåværende Bagdad og var oppkalt etter en av deres konger. De beholdt stort sett det samfunnssystem som kong Hammurabi hadde utformet, men utgjorde etter hvert en overklasse av jordeiere og embetsmenn som holdt landets befolkning under stram regulering.

Kulturelt hadde de lite å gi, og deres egne guder vek etter hvert plassen for de gamle babylonske. Særlig ble himmelguden Enlil og hans kultussted i Nippur populære. Mye av kunnskapen om kasittene har man fra de såkalte kudurru, grensesteiner som inneholder en rekke historiske opplysninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.