Karronaden var opprinnelig beregnet som nærforsvar for handelsskip. Den var konstruert med kort rør, lav vekt og lav utgangshastighet. Den lille kruttladningen og det korte røret gjorde at trykket ikke ble særlig stort, og konstruksjonen hadde derfor relativt lav vekt.
Etter hvert ble den også tatt i bruk på krigsfartøyer. Carron Company solgte den først som ett system med kanon, lavett og skudd i samme leveranse. En standard pakke med ammunisjon per kanon var 25 jernkuler, 20 kardesker og 30 spesialprosjektiler beregnet på å ødelegge rigg.
Ordningen med samlet fremstilling av kanon og prosjektiler økte presisjonen. Det ble bedre tetting mellom kule og rør, og kruttgassene ble bedre utnyttet. Dette gjorde at ladningen kunne reduseres. Laderommet var boret med mindre diameter enn røret, noe som utnytter kruttet bedre.
Karronaden, som andre skipskanoner, ble sikret med tau for å bremse rekylen, men detaljene i montasjen var vanligvis ganske forskjellige. Karronaden ble typisk montert på en frontpivotert slede med rulle for sideretting snarere enn på en hjullavett. Elevasjonen ble stilt med en skrue i stedet for trekile, som var vanlig for skipskanoner. I tillegg hadde en karronade vanligvis vuggetappene plassert under røret i stedet for på hver side. Dette ga karronaden et uvanlig høyt tyngdepunkt. Mot slutten av perioden ble noen karronader utstyrt med sidemonterte vuggetapper for å senke tyngdepunktet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.