karronade

Karronade var en britiskprodusert kort, glattløpet skipskanon av støpejern, i bruk fra 1770-tallet til 1850-tallet.

Faktaboks

uttale:
karronˈade

Karronaden var i bruk i den britiske handelsflåten og i Royal Navy, og ble først produsert av jernverket Carron Company i Skottland. Den var et kraftig våpen med kort rekkevidde til bruk mot andre skip og mannskaper. Karronader ble ansett som svært effektive, men de forsvant etter hvert som artilleriet utviklet seg med innføring av riflede rør og sprenggranater og sjøstrid ble utkjempet på lengre hold.

Konstruksjon

Karronaden var opprinnelig beregnet som nærforsvar for handelsskip. Den var konstruert med kort rør, lav vekt og lav utgangshastighet. Den lille kruttladningen og det korte røret gjorde at trykket ikke ble særlig stort, og konstruksjonen hadde derfor relativt lav vekt.

Etter hvert ble den også tatt i bruk på krigsfartøyer. Carron Company solgte den først som ett system med kanon, lavett og skudd i samme leveranse. En standard pakke med ammunisjon per kanon var 25 jernkuler, 20 kardesker og 30 spesialprosjektiler beregnet på å ødelegge rigg.

Ordningen med samlet fremstilling av kanon og prosjektiler økte presisjonen. Det ble bedre tetting mellom kule og rør, og kruttgassene ble bedre utnyttet. Dette gjorde at ladningen kunne reduseres. Laderommet var boret med mindre diameter enn røret, noe som utnytter kruttet bedre.

Karronaden, som andre skipskanoner, ble sikret med tau for å bremse rekylen, men detaljene i montasjen var vanligvis ganske forskjellige. Karronaden ble typisk montert på en frontpivotert slede med rulle for sideretting snarere enn på en hjullavett. Elevasjonen ble stilt med en skrue i stedet for trekile, som var vanlig for skipskanoner. I tillegg hadde en karronade vanligvis vuggetappene plassert under røret i stedet for på hver side. Dette ga karronaden et uvanlig høyt tyngdepunkt. Mot slutten av perioden ble noen karronader utstyrt med sidemonterte vuggetapper for å senke tyngdepunktet.

Karronade, utsilt ved Marinemuseum Dänholm, Tyskland. Bildet viser de typiske trekkene: Kort rør, frontpivotering, vuggetapper under røret samt ruller bak for sideretting. Bak røret kan man skimte skruen for høyderetting.
Karronade
Av /flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0

Rekkevidde

Det var vanligvis et betydelig gap mellom en kanonkule og av kanonrøret, som følge av uregelmessigheter i størrelsen på kanonkuler og vanskeligheten med å bore opp røret nøyaktig. Gapet kunne være så mye som en halv centimeter og forårsaket betydelig lekkasje av kruttgass. Produksjonsmetoden til Carron Company reduserte dette gapet betydelig. Til tross for bedre utnyttelse av kruttgassene hadde karronader mye kortere rekkevidde enn lange kanoner med samme kaliber, på grunn av det korte røret og fordi de brukte en mye mindre drivladning. Typisk marinetaktikk på slutten av 1700-tallet la imidlertid vekt på bredsider på kort hold, slik at rekkevidden ikke ble ansett å være et problem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg