Karkirurgi, direkte operative inngrep på blodårene for å behandle sykdommer, skader og disses følgetilstander. Karkirurgi er en grenspesialitet av kirurgien med egne utdanningskrav før godkjenning. Den omfatter i første rekke inngrep på de perifere årer, dvs. årer utenfor brysthulen, mens operasjoner på de store kar i brysthulen regnes til hjertekirurgien.

Karkirurgi tar dels sikte på å bedre blodtilførselen til organer og vev, dels på å fjerne syke årer, f.eks. ved den farlige, sykelige utvidelsen av pulsårer, dels på å reparere skadede årer for å hindre amputasjon. Dette kan bl.a. skje ved å bytte ut åren med en «plaståre», dvs. et rør av spesialvevd eller -strikket plaststoff, ved å renske opp i tilstoppede årer eller ved å legge en ny åre utenom det trange årepartiet. Åreforkalkning og skader er de hyppigste årsaker til bruk av karkirurgi. Man kan også ved hjelp av instrumenter ført gjennom huden og inn i forsnevrede eller tette blodårer, åpne disse med ballongdilatasjon eller laserteknikk.

De første forsøk på å rekonstruere blodårer startet på flere hold allerede før århundreskiftet, men først etter den annen verdenskrig begynte slike inngrep å få praktisk klinisk betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.