Karib, søramerikansk folk (stamme-gruppe) som, ifølge muntlig tradisjon, forlot fastlandet (Venezuela) med kurs for De små Antiller og erobret disse fra arawaktalende folk mindre enn hundre år før Columbus kom dit, dvs. på 1300-tallet. De drepte ofte mennene og giftet seg med kvinnene. Disse og deres barn fortsatte imidlertid å snakke arawak, og etter et par generasjoner var karibspråket utdødd på øyene.

Den spanske erobringen hindret karibene i å ta over De store Antiller. Krig og sykdom medvirket til at de fleste øykaribene forsvant, men på St. Vincent ble noen værende igjen. De blandet seg med slavene, og ble etter hvert kjent som «svarte kariber» eller garífuna. Denne gruppen ble deportert av britene til øya Roatán i Honduras-bukta, og herfra spredte de seg senere langs hele kysten fra Belize til Honduras og Nicaragua. De utgjør i dag en etnisk gruppe som teller noe over 100 000.

De opprinnelige øykariber var kjent som dyktige sjøfolk og krigere. På sine tokt mot arawakene brukte de båter med seil, og de er blitt kalt Amerikas vikinger. De bodde i små, uavhengige landsbyer og drev hagebruk (med maniok som viktigste vekst), jakt og fiske. På Dominica bor det fremdeles ca. 400 av de egentlige kariber, som kaller seg kalino, på et reservat. For øvrig finnes det mange tusen på fastlandet i Guyana, Surinam og Guyane Française. Såvel øykaribene som de nålevende fastlandskariber er matrilineære, dvs. avstamning og arvefølge følger morslinjen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.