Dipsacus fullonum

Kardeborre et stykke ut i blomstringa. Tåsinge, Danmark

Kardeborre en kortlevet urt i kaprifolfamilien der plantene dør etter frøsetting. Plantene blir oftest mellom en halv og to meter høye og blomstrer med store, eggforma samlinger av blåfiolette blomster. Kardeborre er ikke en opprinnelig art i Norge, men finnes nå forvilla og naturalisert flere steder på Østlandet og langs kysten. Navnet kommer av tidligere bruk av den piggete, eggforma fruktstanden til karding av ull.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Dipsacus fullonum
Beskrevet av
Carl von Linné
Fremmedartstatus i Norge
LO – Lav risiko

Utseende

Kardeborre øvre blad
De to øverste bladene hos kardeborre er sammenvokst nederste og danner en skål der vann av og til samles.
Kardeborre øvre blad
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter spiring dannes det bladrosetter som i de fleste tilfellene produserer en høy blomstrende stengel i sitt andre år, men hvis bladrosetten ikke oppnår nødvendig størrelse vil rosetten utsette dannelse av blomsterstengel. Uansett antall år før blomstring dør plantene etter frøproduksjon. Frøene kan ligge mange år i jorda i påvente av høvelige spireforhold. Kardeborre kalles gjerne toårig, kan altså leve noe lenger.

Blomsterstengelen er som regel mellom en halv og to meter høy. Den er kantete og har skarpe torner. Bladene er hele med hel eller tannet kant og de har pigger på oversida. De øvre bladene er sammenvokst til en skål ved bladbasis.

De tette samlingene av blomster er store, eggforma eller sylindriske korger på mellom tre og ni centimeter. Hver korg har en rekke lange, spisse korgdekkblad og hver av de små blomstene har ett langt, torneforma støtteblad. Begeret hos kardeborre er redusert til fire små tenner og ytterbegeret danner en liten skål med fire fliker. Blomsterkrona er svakt asymmetrisk med fire fliker. Korgene ligner på de tilsvarende blomstersamlingene hos korgplantefamilien, men kardeborre har fire frie pollenknapper som er lett synlige på utsida av krona, mens korgplanter har fem sammenvokste pollenknapper som ikke synes utenfor krona.

Særegent for kardeborre er at blomstringa starter i en ring på midten av den eggforma korga og deretter fortsetter blomstringa oppover og nedover på korga i to smale ringer. Hver blomst gir en liten nøtt. Frøspredning skjer ved at de piggete fruktene festes til dyr.

Utbredelse

Kardeborre blomsterstand
Kardeborre. Korg i starten av blomstringa. De frie pollenknappene er godt synlige.
Kardeborre blomsterstand
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Kardeborre er ikke en opprinnelig art i Norge, men har vært del av norsk flora siden seint 1800-tall. Først kom arten med ballastjord og fantes da for eksempel i Sarpsborg, Oslo og Arendal. Utover på 1900-tallet har arten vært funnet flere steder som følge av frøforurensing eller som hagerømling. Kardeborre er vurdert til lav risiko (LO) i Fremmedartslista.

Opprinnelig voksesteder er Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika, men arten er spredd til mange steder i verden. Arten anses som en fremmedart med betydelig økologisk påvirkning flere steder, blant annet i USA.

Bruk

De tørre korgene ble i tidligere tider brukt til å karde ull med. Tørka planter med blomsterstander brukes som dekorasjoner og i blomsterbinding.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

kardeborre
Dipsacus fullonum
Tidligere vitenskapelig navn
Dipsacus silvester Huds., Dipsacus silvestris Huds., Dipsacus sylvestris Huds.
Artsdatabanken-ID
101733

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg