Etter spiring dannes det bladrosetter som i de fleste tilfellene produserer en høy blomstrende stengel i sitt andre år, men hvis bladrosetten ikke oppnår nødvendig størrelse vil rosetten utsette dannelse av blomsterstengel. Uansett antall år før blomstring dør plantene etter frøproduksjon. Frøene kan ligge mange år i jorda i påvente av høvelige spireforhold. Kardeborre kalles gjerne toårig, kan altså leve noe lenger.
Blomsterstengelen er som regel mellom en halv og to meter høy. Den er kantete og har skarpe torner. Bladene er hele med hel eller tannet kant og de har pigger på oversida. De øvre bladene er sammenvokst til en skål ved bladbasis.
De tette samlingene av blomster er store, eggforma eller sylindriske korger på mellom tre og ni centimeter. Hver korg har en rekke lange, spisse korgdekkblad og hver av de små blomstene har ett langt, torneforma støtteblad. Begeret hos kardeborre er redusert til fire små tenner og ytterbegeret danner en liten skål med fire fliker. Blomsterkrona er svakt asymmetrisk med fire fliker. Korgene ligner på de tilsvarende blomstersamlingene hos korgplantefamilien, men kardeborre har fire frie pollenknapper som er lett synlige på utsida av krona, mens korgplanter har fem sammenvokste pollenknapper som ikke synes utenfor krona.
Særegent for kardeborre er at blomstringa starter i en ring på midten av den eggforma korga og deretter fortsetter blomstringa oppover og nedover på korga i to smale ringer. Hver blomst gir en liten nøtt. Frøspredning skjer ved at de piggete fruktene festes til dyr.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.