karét
Denne karéten fra andre halvpart av 1700-tallet har tilhørt familien Wedel-Jarlsberg. Den er nå på Norsk Folkemuseum.
Herman Wedel-Jarlsbergs karét som han etter tradisjonen brukte til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Fatingen er plassert på et sledeunderstell. Karéten, som er restaurert i 1900-talls-stil, er dekket av bladgull. Bilde fra museumsutstillingen ved Eidsvollsbygningen.
I Norge
Karétene var svært eksklusive hestekjøretøyer, som det ikke er bevart så mange av i Norge. Norsk Folkemuseum har en rokokkopreget gul vogn med familien Cappelens våpen på dørene. Dette museet har også en litt senere type som stammer fra familien Wedel-Jarlsberg. Begge disse vognene er fra 1700-tallet. Ved Eidsvollsbygningen blir Carsten Ankers karét oppbevart. Den ble benyttet av Christian Frederik i 1814.
Det er også bevart en sledekarét som Herman Wedel Jarlsberg skal ha benyttet ved reisen til Eidsvoll i 1814.
Det ble laget karéter så sent som på begynnelsen av 1900-tallet ved O. Sørensens vognfabrik i Kristiania.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Steinkjer Museum.
- Jarmann, Nils (1960). Hestekjøretøyer. By og bygd. Norsk Folkemuseums Årbok 1958-59.
- Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy. Landbruksforlaget.
- Schetelig, Haakon (1910). Gammelt kjøre- og ridetøi. Katalog. Johan Griegs boktrykkeri, Bergen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.