kapphare

Kappharen er en middels stor hare, med kroppslengde inntil 55 cm og halelengde på 15 cm. Vekta er vanligvis mellom 1,7 og 2,5 kg. Pelsfargen på ryggen er grå, med svarte hår innimellom. Kroppssidene og føttene er lysere gråbrune, mens buken er gråkvit. Den har en kvit øyering og øretippen har en svart kant. Halen er svart oppå og kvit under. Det er stor geografisk variasjon i størrelse og pelsfarge, harer som lever i tørrere omgivelser har en tendens til å være blekere.

Kappharen lever i mange typer habitater, men generelt på åpne grassletter som savanne, halvørken og fjelldaler opp til 2 400 moh. Den er svært tilpasningsdyktig og kan også utnytte områder som er sterkt beitepåvirka av husdyr. Den flytter fort inn i områder som er brent for å spise av friske skudd. Dette kan ha medført at bestanden i noen områder har økt.

Kappharen er plantespiser, men svært fleksibel i sitt fødevalg. Den kan spise det meste av planter, avhengig av hva som er tilgjengelig til enhver tid der den lever. Gras utgjør en stor del av føden. Den er nattaktiv og kviler om dagen i ei oppgravd grop. Formeringssesongen varierer avhengig av levested, men i noen områder kan kappharen formere seg hele året. En hunn kan få 6-8 kull i året, med gjennomsnittlig 1,5 unger. Gjennomsnittlig kullstørrelse varierer både geografisk og sesongmessig.

I Afrika lever kappharen i to atskilte bestander som ikke ser ut til å være i kontakt med hverandre, en sørlig og en nordlig bestand. Den er videre utbredt flekkvis i isolerte bestander gjennom Midtøsten og Arabia-halvøya til det vestlige Himalaya. Den finnes også på Sardinia i Middelhavet.

Kappharene er inndelt i mange underarter basert på utbredelse og utseende. Dette forholdet vil nok bli revidert, og det kan også tenkes at flere av disse fortjener status som egne arter. Bestandene i Afrika og Midtøsten kan tenkes å bli oppdelt i fire ulike arter.

Se sørhare for en kort omtale av det ikke helt avklarte forhold mellom disse to artene.

• sørhare
• hare