Kapers. Av Shutterstock. Begrenset gjenbruk

kapers

Artikkelstart

Kapers er syltede blomsterknopper av kapersbusken (latinsk navn: Capparis spinosa) i kapersfamilien.

Faktaboks

Uttale: kˈapers
Etymologi: av gresk

Kapers vokser vilt og dyrkes i middelhavslandene, men har har sin opprinnelse i Vest- og Sentral-Asia. Det er en meterhøy, tornet og klatrende busk med brede blad og vakre, hvite blomster. Knoppene ligger noen timer og tørker etter at de er høstet, og så legges de i eddik og salt.

Kapers brukes som krydder. Frankrike er det viktigste eksportlandet.

Bruk

Kapers setter en spiss på tallrike retter som salater, pasta, kjøtt, fisk og sauser. Bærene brukes også som garnityr på for eksempel pateer og smørbrød med leverpostei, og er en viktig ingrediens i remulade. Unge skudd og blader kan kokes som grønnsak.

Historie

Allerede på sumerernes tid (Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i dagens Irak), cirka 2000 fvt., ble kapers brukt i medisinsk sammenheng. Også de gamle grekerne og romerne brukte kapers for å kurere mange lidelser, blant annet gikt, anemi og nyresykdommer og leversykdommer.

Les mer i Store norske leksikon

kapersfamilien

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Capparaceae

Marte Holten Jørgensen