Kapauku, folkegruppe på Ny-Guinea, i det vestlige, sentrale høylandet i den indonesiske provinsen Irian Jaya. Kapauku og ekari er navn nabogruppene i sør og nord bruker om dem, mens de selv kaller seg me ('folk'). De teller noe over 100 000 (2005), og snakker et papuansk språk. Den første kontakten med vesten fant sted i 1938, da nederlenderne anla en regjeringspost i området. Kapauku lever av jordbruk (90 % av det dyrkbare arealet er avsatt til søtpoteter) og svinehold. I litteraturen omtales de som individualister og «primitive kapitalister» som søker å øke sin formue i form av cowryskjell-penger. Med dette målet for øyet drives det en utstrakt handel med kystfolk, der de viktigste varene er svin og salt.

Selv om slektskap regnes både på mors- og farssiden, er kapaukenes sosiale liv (bosted, rettigheter til jord og ekteskap) hovedsakelig organisert gjennom eksogame, totemiske ættelinjegrupper på farssiden. Politisk lederskap er imidlertid basert på økonomisk klokskap, kløkt og innvilgelse av kreditt, noe som demonstreres ved å arrangere storstilte grisefestivaler av opptil tre måneders varighet. Her viser politiske støttespillere sin lojalitet ved å bidra med griser. Selv om menn foregir å ha den politiske kontrollen, har kvinner i praksis stor innflytelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.