Det at oppførselen til et system avhenger så sensitivt av begynnelsestilstanden at man i praksis ikke kan forutsi systemets utvikling. Utviklingen kan ikke skjelnes fra et tilfeldig hendelsesforløp, selv om den i prinsippet har en deterministisk karakter.

Ifølge Newtons dynamikk beveger makroskopiske legemer seg på en deterministisk måte. Den mest kjente formulering av denne oppfatningen av hvordan den materielle verden utvikler seg, ble gitt av Laplace for ca. 200 år siden: «Vi bør betrakte den nåværende tilstand av universet som virkningen av den foregående tilstand og som årsaken til den etterfølgende tilstand.» Denne formen for streng determinisme, synes å stemme dårlig med fenomener der fysiske systemer utvikler seg på en ikke forutsigbar måte, slik som vannpartiklers bevegelse i en turbulent strøm.

I de siste ti årene har det vært utført et betydelig arbeid med å simulere kaotisk bevegelse på datamaskiner. Man har på den måten bl.a. fått illustrert hvordan overgang fra ordnet bevegelse til kaos skjer, slik vi f.eks. ser i røyken som stiger fra en sigarett. Teorien for kaotiske bevegelser har bl.a. vært anvendt i meteorologien og i astronomien.

Det er sammenheng mellom kaos og støy. Kaos er tilfeldighet i et isolert system, mens støy er tilfeldighet som kommer inn i et opprinnelig isolert system fra omgivelsene. Kaosteorien har vært anvendt bl.a. til å undersøke akustisk støy og elektrisk støy.

Studier av kaotisk bevegelse av atomære systemer er blitt et aktivt forskningsområde. I denne sammenheng er begrepet kvantekaos sentralt, dvs. oppførselen av atomære systemer der kvante-effekter gjør seg gjeldende, og der de tilsvarende makroskopiske systemer, beskrevet ved deterministiske lover, har en kaotisk bevegelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.