kanun

Kanun
Av /Ringve Musikkmuseum.

Artikkelstart

Kanun er et strengeinstrument i siter-familien som er utbredt i Midtøsten, Sentral-Asia, Armenia, deler av Nord- og Vest-Afrika, og det sørøstlige Europa. Kanun blir spesielt i Midtøsten først og fremst brukt i kunstmusikken, enten som soloinstrument eller i ensembler. Instrumentet kan ha opptil 100 strenger som enten blir knipset med neglene eller to plektere.

Faktaboks

Uttale
kanˈun
Også kjent som
qānūn, quânon

Kanun er en etterkommer av den gamle egyptiske harpen og har helt siden 900-tallet spilt en svært viktig rolle spesielt innen arabisk musikk. Navnet kommer fra gammelgresk og betyr lov, regel, norm eller prinsipp. Instrumentet fikk trolig dette navnet fordi det vanligvis angir tonehøyden eller stemmingen for andre instrumenter og sangere.

Konstruksjon

Kanun er trapesformet. Det er vanligvis 81 tarm- eller nylonstrenger, plassert i grupper eller unisone strengekor på tre. På instrumentets høyre side er det plassert en lang stol som hviler på åpninger eller vinduer dekket av geit- eller fiskeskinn som overfører klangen til selve lydkassen. På venstre side passerer hvert strengekor over flere små messingspaker som brukes til å gjøre mikrotonale endringer i tonehøyden.

Spilleteknikk

Instrumentet blir enten plassert flatt på knærne til utøveren eller på et lite bord. På grunn av at kanun bare har åtte toner per oktav, må utøveren, før man begynner å spille, flytte spakene slik at man får fram skalaen til den melodiske modus (maqam) som man skal starte med. Når utøveren ønsker å modulere til en annen maqam, flyttes noen av spakene fram eller tilbake til ønsket posisjon med venstre hånd, mens man spiller videre med høyre hånd. Strengene knipses enten med neglene eller med to plektere av skilpaddeskall som er festet til de to pekefingrene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg