To tvinger. Til venstre en vanlig skrutvinge, til høyre en kanttvinge.
To tvinger. Til venstre en vanlig skrutvinge, til høyre en kanttvinge.

En kanttvinge av den spinkle typen. Den har korkbiter i kjeften for å være så skånsom som mulig.

En kanttvinge er en tvinge, vanligvis mindre og svakere enn en skrutvinge eller en spenneknekt. Den er beregnet på lettere liming av lister og finér på kanten av plater med mer.

To typer kanttvinger

Det er to typer kanttvinger av tre. Den mest robuste typen har to klemmeklosser; gjennom den ene går to spindler (treskruer) i gjenger. Den andre har ett gjennomgående hull og ett delvis utboret hull. Det gjør at den ene spindelen trekker, den andre skyver fra. Dermed kan tvingen justeres på to steder.

Den andre typen er svært spinkel og brukes til å lime finér på kanter med mer. Den har én knekt som er festet i enden av en stang. Stangen går gjennom den andre knekten. Når noe skal limes, presser man de to knektene sammen om emnene og låser posisjonen ved hjelp av kiler.

Nå finnes det også kanttvinger av jernmarkedet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gjerdi, Trond (1984). Snekker. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg