Kanonikere, greske musikkteoretikere i antikken, var tilhengere av den pythagoreisk orienterte retning innen musikkteorien, som ved bestemmelse av intervallene la avgjørende vekt på tallforhold uttrykt ved måling av klingende strengelengder. Opp mot denne retningen stod harmonikerne, som videreførte tradisjonen fra Aristoxenos og la hovedvekten på den rent gehørsmessige bestemmelse av intervallene.