Faktaboks

kannada

kanaresisk

Uttale
kˈannada
Språkkoder
kn, kan (KN, KAN)
ISO-639:3
kan

Kannada er et dravidisk språk som tales av ca. 43 mill. mennesker i India, først og fremst i delstaten Karnataka, der det er offisielt delstatsspråk, men også i Andhra Pradesh, Tamil Nadu og Maharashtra. De eldste kjente språkminnesmerkene er innskrifter fra 400-tallet evt. Kannada skrives med et eget alfabet som står teluguskriften meget nær.

Litteratur

Det eldste litterære verk, kong Nripatungas Kavirajamarga (ca. 840 e.Kr.), er en håndbok i poetikk etter sanskrit-mønster. På 900-tallet skrev Pampa i en blanding av vers og prosa (champu) jainaverket Adipurana, men bearbeidet også hinduisk sagnstoff i sin gjendiktning av Mahabharata.

Fra Virashaiva-sekten, en militant reformsekt som protesterte mot både kaste, skrifttradisjon og ritualer, stammer store samlinger av sanger på dialekt, såkalte vachanas. De mest kjente forfatterne er Basavanna (ca. 1160), Allama Prabhu, Devara Dasimayya og Mahadevi. Mer tradisjonelt hinduistisk er Kumaravyasa (1400-tallet), som gjendiktet Mahabharata i 10 cantos, og sangdikteren og komponisten Purandaradasa, som omkring 1550 skrev sanger (kirtane) som fremdeles er populære i Sør-India. Fra 1700-tallet stammer teaterformen yakshagana, der hinduiske myter fra sanskrit, purânaer, fremføres i dramatisk form med mange innlagte sanger og danser. Denne prototypen på Bollywood-filmindustriens produkter er fortsatt populær.

Kannada-litteraturen kom sent under innflytelse av engelsk og europeisk litteratur. I 1920-årene begynte man å oversette moderne romaner fra engelsk, bengali og marathi, og etter hvert ble det også skrevet originale romaner og noveller på kannada. Best kjent er Kota Shivarama Karanta (1902–97) og K. V. Puttapa (1904–1996), også kalt Kuvempu, som dessuten har gjendiktet sagnene i Ramayana i 23 000 vers. I dette verket, som kalles Shri Ramayana Darshanam, forener han indisk tradisjon med både Homer og Milton. U.R. Anantamurti (f. 1938) vakte oppsikt med sin roman Samskara (1965, eng. overs. 1976), om en brahminlandsby i forfall. Masti Venkatesha Ayyangar (Iyengar) (1891–1986) ansees for den betydeligste blant novelleforfatterne. Dattatreya Ramachandra Bendre (1896–1981) skapte en ny poetisk stil, mens Tughlaq, et historisk skuespill av Girish Karnad (f. 1938), er kjent over hele India.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg