Kamrotter, eller tuco-tucoer, pattedyrfamilie i ordenen gnagere. Familien omfatter rundt 69 arter i én slekt, Ctenomys. «Kammen» er en kant av stive hår langs tærne og hælen på bakføttene, men det er uklart om alle arter har en slik kam. Navnet tuco-tuco er en spansk imitasjon av ropet deres.

Dette er små til middels store gnagere, med kroppslengde 15-65 cm og hale som er kortere enn 10 cm. De har en kompakt og sylindrisk kropp, tilpassa et liv i ganger under bakken. Hodet er stort, ørene små, føttene korte og halen tykk og kort. Øynene sitter høyt på hodet. Hos den største arten kan hannen veie over 1 kg, hos den minste veier hunnen mindre enn 100 g. Pelsen er kort og gråbrun hos de fleste arter. Pelsfargen er tilpassa omgivelsene for å gi god kamuflasje.

Kamrotter har store og oransje fortenner. Paret i overkjeven brukes til å grave med og er plassert på utsida av overleppa. Dermed kan munnen lukkes når dyret graver. Klørne er kraftige og brukes også til graving. Kamrotter graver lange tunnelganger som kan bli fem meter lange, gjerne med sideganger for reir, matlagre og latriner.

Nesten all tid tilbringes i gangen. De beveger seg sjelden oppå bakken og blir derfor sjelden sett. Nede i gangen er temperatur og fuktighet temmelig stabile, her er dyret beskytta mot de ekstreme variasjoner som kan oppstå på utsida. Gangens diameter, form og vinkel varierer mellom ulike arter. Åpningen holdes vanligvis stengt med jord. Dette beskytter mot rovdyr og gir et mer stabilt inneklima.

Kammen på bakføttene er muligens spesielt nyttig for arter som graver ganger i løs sand (sanddyner), idet den hjelper til med å skyfle vekk sanden. Kun én art er sosial og deler på gangen, de andre artene lever alene. Kamrotter er vegetarianere, de finner sin føde både i jordgangene og over bakken i nærheten av huleåpningen. De bidrar til å øke mangfoldet og sammensetningen av plantesamfunnet. Kamrotter er også viktig føde for mange rovdyr. Tuco-tuco, ropet deres, kan høres på 20 meters avstand. Hannen roper dobbelt så ofte som hunnen, kanskje roper han for å finne hunner og for å holde andre hanner borte?

Kamrotter har en vid utbredelse i Sør-Amerika og finnes i alle land i den sørlige del av kontinentet. De lever fra kyst til høyfjellssletter opp til 4 000 m og helt sør til Ildlandet. De kan deles i åtte grupper av beslekta arter, dette er dog omdiskutert og inkluderer ikke alle arter. Deres underjordiske og stedegne levesett har nok vært en drivkraft i utviklingen av mangfoldet av arter. Denne utviklingen er den raskeste som er kjent blant pattedyr. Deres genetikk, antall kromosomer, morfologi og geografiske utbredelse gir grunnlag for mange sammenlignende studier. De fleste arter har en svært begrensa utbredelse som overlapper lite med andre arter.

Kamrotter betraktes ofte som en pest, fordi de spiser av avlinger og lager hull i bakken som husdyr kan snuble i og dermed skade seg. Den største trusselen mot dem er ødeleggelse av habitater, beiting av sauer er også ødeleggende. Tre arter er klassifisert som direkte trua av utryddelse, seks som trua og seks som sårbare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.