Kalv, unge av storfe og visse andre pattedyrarter (f.eks. hjortedyr).

Ungen til storfeet (ku) kalles kalv fra fødselen til 6 måneders alder. I melkeproduksjonen lar man ikke kalven suge moren, men lar den få råmelk (morsmelk) de første dagene for å få i seg immunoglobuliner som gir kalven passiv immunitet og motstandsdyktighet mot sykdommer og infeksjoner. Kalvens eget immunapparat er fullt utviklet når kalven er 4–5 uker gammel.

Livkalv får melk til den er 4–5 uker gammel, og grovfôr allerede fra uke 2. Kalven har likevel ikke fullt utviklede drøvtyggfunksjoner før den er 2 måneder gammel. Gjøkalv er kalv som er fôret opp for slakt 8–10 uker gammel. Den fôres vesentlig på melk. Denne produksjonen er ikke lenger aktuell i Norge. Kalv til slakt kalles mellomkalv og slaktes 4–6 måneder gammel. Den fôres etter en variert fôrplan med grovfôr og kraftfôr.

I kjøttfeavlen går kalven med moren til avvenning om høsten ved beiteperiodens slutt, rundt 6 måneder gammel. I hele denne perioden er moren ammeku som produserer melk kun for avkommet. De vanligste kjøttferasene melker ikke mer enn kalven trenger, mens dersom en melkerase brukes i ammekuproduksjonen, f.eks. norsk rødt fe, kan den melkes i tillegg. Noen produsenter lar noen få kuer med stor melkeproduksjon være ammeku for flere kalver enn sin egen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.