Kaluli, bosavi, orogo, waluli, wisaesi, navn på nært beslektede folkegrupper i Papua Ny-Guinea, i høylandsregnskogen ved Bosavifjellet og Kutubusjøen. Fellesbetegnelsen er bosavi, men kaluliene er de mest tallrike (ca. 2000) og de best dokumenterte. Språket er papuansk. Den første kontakten med vesten fant sted i 1935, men kannibalisme ble formelt forbudt først i 1960. Misjonærer har arbeidet i området siden 1964, med begrenset suksess. Kaluliene hevder at alle mennesker har en «åndeskygge» (menn i form av villsvin, kvinner i form av cassowaryfugler), og tror at alle dødsfall skyldes hekseri.

Slektskap regnes i farslinjen, og ekteskap mellom medlemmer av samme avstamningsgruppe må unngås. Bosetningene består av langhus, der nært beslektede menn bor sammen med sine koner og barn. Hovednæringen er hagebruk, og det er et utstrakt arbeidsfellesskap mellom medlemmer av de ulike langhusene. Befolkningstettheten er lav, og kaluliene har bare i begrenset grad utviklet eiendomsregler for jord. Dietten består hovedsakelig av sago, med innslag av bananer, brødfrukt, taro, søtpoteter og sukkerrør. Det er rik tilgang på vilt, fisk og ferskvannsskalldyr. De tallrike grisene slaktes bare under seremonier.

Takket være nyskapende arbeider av antropologene E. Schieffelin og S. Feld er kaluliene blitt kjent for sin melankolske og svært raffinerte poesi- og sangkultur basert på et rikt tilfang av myter, dyp kunnskap om fuglelivet, sofistikerte metaforer og en uvanlig høyt utviklet hørselssans.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.