Kalorimeter, apparat til måling av varme (se termokjemi).

Navnet kommer fra den gang man trodde varme var et stoff (kalorikk), men navnet har blitt beholdt på apparater som er konstruert for å måle temperaturforandringer enten ved prosesser  i kalorimeteret eller når energi tilføres prøven i kalorimeteret utenfra.  Fra slike målinger kan forskjellige termodynamiske parametere for prøven beregnes som entalpi- og entropi-forandringer.

Bestemmelse av termodynamiske data er både krevende og viktig. Professor Fredrik Grønvold (1924-), som arbeidet hele livet ved Universitetet i Oslo, er særlig kjent for sine målinger av termodynamiske data for bl. a. d-metall chalkogenene. Han  samarbeidet med professor Edgar F. Westrum (1919-2014) ved University of Michigan

Et enkelt kalorimeter

Kalorimeter av Bjørn Pedersen. Gjengitt med tillatelse

Kalorimeteret vist i figuren er et plastbeger med tykke vegger og et lokk. Det kan brukes til å måle temperaturendringer i det som er plassert i begeret.

  1. Fyll en viss mengde varmt vann i kalorimeteret. Slipp oppi en isbit som er veiet slik at man kjenner massen på isbiten, mål temperaturen før og etter isen har smeltet. Fra disse målingene kan smeltevarmen for is beregnes.
  2. Ha en viss mengde av en natronlut med kjent konsentrasjon i kalorimeteret. Tilsett en like stor stoffmengde sterk syre. Mål temperaturen i luten før og etter syren er tilsatt. Fra disse målingene kan nøytraliseringsvarmen for syren beregnes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.