Store norske leksikon
Artikkelstart
Kallsrett er betegnelse for retten til å besette (preste-) embete.
Faktaboks
- Etymologi
- latin jus patronatus
- Også kjent som
- patronatsrett
kallsrett
Historikk
Ifølge kirkeordinansen fra 1537 hadde herremennene kallsrett. På landet var det «de beste menn» som sammen med prosten kalte prester, i kjøpstedene borgermester og råd. Når menigheten i denne form hadde gitt innstilling, skulle superintendenten (biskopen) prøve og innvie, mens lensherren, i kongens navn, stadfestet utnevningen av presten. Da eneveldet ble innført, gikk kallsretten over til kongen, og prestene ble kongelige embetsmenn. En del adelige godsherrer beholdt likevel retten til å kalle prester (opphevet 1821).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.