Kallsrett, betegnelse for retten til å besette (preste-)embete, se prest.

Ifølge kirkeordinansen fra 1537 hadde herremennene kallsrett. På landet var det «de beste menn» som sammen med prosten kalte prester, i kjøpstedene borgermester og råd. Når menigheten i denne form hadde gitt innstilling, skulle superintendenten (biskopen) prøve og innvie, mens lensherren i kongens navn stadfestet utnevningen av presten. Da eneveldet ble innført, gikk kallsretten over til kongen, og prestene ble kongelige embetsmenn. En del adelige godsherrer beholdt likevel retten til å kalle prester (opphevet 1821).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.