For å dekke kruttindustriens behov, begynte man på 1700-tallet å fremstille kaliumnitrat kunstig i såkalte salpeterplantasjer ved å etterligne den naturlige prosessen for kaliumnitratfremstilling. I plantasjene ble store hauger av aske, avfall, jord og møkk overhelt med gjødselvann. Under innflytelse av nitratbakterier ble det etter hvert dannet større mengder nitrat i løsningen. Løsningen ble tilsatt lesket kalk. Dermed ble det felt ut tungt løselig kalsiumkarbonat, CaCO3, og en løsning av kaliumnitrat stod igjen. Ved inndamping av løsningen fikk man fast kaliumnitrat.
Etter oppdagelsen av store forekomster av natriumnitrat, NaNO3, i Chile på begynnelsen av 1800-tallet, ble dette såkalte chilesalpeter det viktigste råstoffet for fremstilling av kaliumnitrat. I en konversjonsprosess ble en varm, mettet løsning av chilesalpeter tilsatt en tilsvarende mengde kaliumklorid, KCl:
NaNO3 (aq) + KCl (aq) → KNO3 (aq) + NaCl (s)
I den varme løsningen vil natriumkloridet være minst løselig. Det krystalliseres ut og fjernes ved filtrering. Ved senere avkjøling av løsningen vil kaliumnitrat felles ut. Kaliumnitrat fremstilt på denne måten kalles gjerne konversjonssalpeter.
Chilesalpeter er nå i stor utstrekning erstattet med syntetisk fremstilt natriumnitrat eller salpetersyre. Den teknisk mest benyttede metoden bruker salpetersyre, og her fås klor som biprodukt:
3KCl (s) + 4HNO3 (aq) → 3KNO3 (s) + Cl2 (g) + NOCl (aq) + 2H2O (l)
Nitrosylkloridet NOCl gir ved viderebehandling klor og salpetersyre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.