Kalinga, folkegruppe i Filippinene, i det kuperte fjellmassivet på det nordlige Luzon. De teller ca. 100 000, og snakker et austronesisk språk. Jordbruk er hovednæring; det dyrkes bl.a. ris, mais, grønnsaker, sukkerrør, tobakk og kaffe. De holder også vannbøfler og griser, og jakt utgjør et viktig supplement. Slektskap regnes både på mors- og farssiden, og ekteskap inngås vanligvis med fjerne slektninger innenfor et lokalområde. Den sosiale organisasjonen er relativt løs, og det enkelte hushold og individ tilsvarende autonomt. Landsbyene har sjelden flere enn 50 hus, og de er bygd som forsvarsverker. Både kalingaene og nabofolkene var hodejegere frem til forholdsvis nylig, noe som også begrenset ønsket om handel. Kristne misjonærer i området har i liten grad påvirket kalingaenes trosforestillinger og rike rituelle liv.

Marcos-regimets planer om å demme ned store deler av området deres fikk dem til å protestere, med katastrofale konsekvenser. I 1984 invaderte 3000 regjeringssoldater området, og gikk særdeles brutalt frem for å slå ned protestene. Corazon Aquinos regjering vedtok i 1986 at planene om kraftutbygging skulle «utsettes permanent».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.