kaldsveising

Kaldsveising, sammenføyningsmetode uten ytre varmetilførsel, der en metallisk forbindelse oppnås ved sterk lokal sammenpressing av spesielt rengjorte flater. Under prosessen undergår flatene en betydelig plastisk utvidelse, med den følge at oksidlaget sprekker, foldes og samles i spredte domener, samtidig som flatene holdes sammenpresset uten lufttilgang. Derved får metallisk rene flater kontakt, og atomære krefter aktiveres. For plater og bånd kan sveisingen gjennomføres ved valsing og trekking.

Bruksområder

Kaldsveising er ofte foretrukket ved butt- og overlappforbindelser av tråd og tynnblikk av en rekke duktile metaller unntatt stål.

Metoden har fordeler fremfor konvensjonell sveising der forhøyet temperatur fører til en uønsket strukturell forandring av materialene (f.eks. tap av deformasjonsherding), når varmefølsomme komponenter skal kapsles inn, eller ved sveisearbeid i eksplosjonsfarlige rom.

Som kaldsveising betegnes også dannelse av sveisefeil som skyldes mangelfull oppsmelting av grunnmaterialet i bue- og gass-sveiser.

Historie

Kaldsveising av gull i England kan dateres til omkring år 700 f.Kr., men metoden ble først tatt i industriell bruk for sammenføyning av lettmetaller under annen verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg