En kaffekvern er et redskap som blir brukt til å male brente kaffebønner. På 1800-tallet og et stykke ut på 1900-tallet var det vanlig at folk brente kaffen selv i grua eller på komfyren. Da måtte man også ha et redskap til å knuse kaffebønnene.

I kaffens barndom var det trolig vanlig å knuse bønnene i en morter av tre. En enkel type kaffekvern er en rullekvern, også kalt kafferikke. Den består av en smal trerull med håndtak på sidene. Rullen passer til et uthult spor i et trestykke. Kaffen plasseres i gropa og knuses ved at man valser over den med et visst trykk.

De eldste kaffekvernene av tre og metall ble laget av lokale smeder. Kaffebønnene ble helt i en trakt over en riflet valse som ble dreid rundt ved hjelp av en sveiv. Bønnene ble malt mellom valsen og sylinderen som omga den. Den malte kaffen havnet i en skuff nederst i kverna. På 1900-tallet laget fabrikker enkle og rimelige kaffekverner. Utvendig var de gjerne kledd med blikk. Sveiva var flyttet til siden; valsen var plassert vannrett. Det kom også kverner med beholdere av glass og keramikk til å skru fast på veggen.

Da det ut på 1900-tallet ble vanlig å kjøpe malt kaffe, forsvant kaffekvernene fra kjøkkenet. I den senere tid har imidlertid kulturen omkring kaffedrikking hatt en oppsving med spesielle kaffebarer etc. Mange vil ha nymalt kaffe når kaffe skal tilberedes. Av den grunn finnes det i dag et stort utvalg av både manuelle og elektriske kaffekverner i handelen.

Hobart Manufactoring Company i Ohio introduserte den første kaffekvernen som ble drevet av elektrisitet i 1898. Firmaet fikk senere flere patenter på kaffekverner av typer som også kom til Norge (se foto nedenfor). Mange kverner av denne typen stod i kolonialbutikker.

Det er to hovedtyper av moderne elektriske kaffekverner. Den ene typen maler kaffen mellom roterende valser. Man kan velge hvor finmalt kaffe man vil ha ved å regulere avstanden mellom valsene. Knivkverner maler kaffen ved hjelp av to roterende kniver som minner om en propell. Svakheten med disse kvernene er at størrelsen på kaffekornene som kommer ut, varierer en god del.

  • Ingvar Aa. Klingenberg: Bondeantikviteter. Oslo 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.