Qadiriyya

Qadiriyya, et av de eldste og største brorskap i sufismens historie. Brorskapet bærer navn etter Abd al-Qadir al-Jilani (cirka 1077–1166), berømt predikant, asket og hanbali-rettslærd som virket i Bagdad, hvor hans grav fortsatt er mål for tallrike pilegrimer. Abd al-Qadir er blitt stående som eksempel på den fullkomne sufi-mester, og hans dødsdag minnes årlig av medlemmer av brorskapet og av sufi-inspirerte grupper over hele verden.

Ifølge de tradisjonelle biografiene krevde Abd al-Qadir lydighet overfor islamsk lov og fremhevet selvfornektelse som en forutsetning for åndelig vekst; han erklærte «hellig krig», jihad, mot alt som fører mennesket bort fra tilbedelsen av den ene Gud. Hans sønner, slekt og øvrige tilhengere utarbeidet retningslinjer for brorskapets fromhetsliv og rituelle praksis; det holdes ukentlige møter, og medlemmene oppfordres til å resitere et bestemt antall bønner og litanier daglig i tillegg til den obligatoriske rituelle bønnen.

Brorskapet drev utstrakt misjon, fikk utbredelse over hele den muslimske verden og har i dag tilhengere fra Kina i øst til Marokko i vest. Qadiriyya slo tidlig rot i Sør-Asia, og har stor oppslutning i Pakistan, India og Bangladesh. I Øst-Europa fikk Qadiriyya tallrike medlemmer i Bosnia og Makedonia. Etter 1960 kom brorskapet til Vest-Europa, innført av sørasiatiske innvandrere. Qadiriyya har medlemmer i Norge, først og fremst blant muslimer med pakistansk bakgrunn.