kabriolet – Store norske leksikon

Tegning av en engelsk cabriolet.

Av Pearson Scott Foresman.

Lisens:

CC BY 2.0 — Tegning av en engelsk cabriolet.

Av Pearson Scott Foresman.

Lisens:

En kabriolet er et lett tohjuls hestekjøretøy som blir trukket av én hest. Kabrioleten har en kalesje som kan slås opp over kjøreren og passasjeren. Vognen har i forkant et skinn som beskytter klærne mot søle og bak en liten plattform for en tjener.

Faktaboks

Uttale: kabriole:'
Etymologi: via engelsk, men opprinnelig fra fransk cabriolet ‘lett vogn (som hopper og spretter)’, avledet av cabriole ‘hopp, sprett’, fra italiensk capriola ‘bukkesprang’
Også kjent som: cabriolet, cab

I dag blir kabriolet først og fremst brukt om en bil som ikke har fast tak. I stedet har kabrioleten en kalesje eller et tak av metall som kan slås ned.

Historikk

Kabrioletens design ble utviklet i Frankrike på 1700-tallet, og disse vognene erstattet raskt tyngre kjøretøyer som de foretrukne hestedrosjer i Paris og London.

Da bilen gjorde sitt inntog, gikk cabriolet over til å brukes om en bil man leide, en drosjebil. Cabriolet ble forkortet til cab; en taxi-cab ble en bil med taksameter. Til slutt ble så taxi-cab forkortet til bare taxi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hestekjøretøyer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt