Kabelfjernsyn, fjernsyn hvor programmene overføres direkte over kabelnett til abonnentenes mottakere. Kabelfjernsyn brukes også som samlebetegnelse og dekker da i tillegg videresending i kabelnett av kringkastede fjernsynsprogrammer. Dessuten brukes det om anlegg for fremføring av fjernsynsprogrammer over kabel til flere fjernsynsmottakere.

Et kabelfjernsynsanlegg består i hovedsak av en hovedsentral og kabelnettet med forsterkere, signalsplittere og avtappingsenheter. Hovedsentralen inneholder antenner og mottakerutstyr for fjernsynssignaler som skal formidles videre i kabelnettet, enten fra satellitter eller fra jordbundne sendere. I et analogt kabelnett må digitale signaler som mottas fra satellitt, og senere fra det kommende digitale jordnettet, omformes til analogt format. Signalene blir her konvertert til frekvenser som er spesifisert for kabelfjernsyn, og enkelte kanaler blir kodet slik at det kreves særskilt utstyr i mottakeren for dekoding. I kabelnettet benytter man overveiende koaksialkabler, men optiske fibrer kan også forekomme i deler av slike nett. Signalsplittere deler signalene i ulike retninger. I avtappingsenhetene tapper man av deler av det gjennomgående signal på et antall avtappingsutganger. På denne måten blir signalet svekket, slik at kabelfjernsynsnettet også må inneholde et antall forsterkere.

Kabelfjernsynsanlegg for analoge signaler kan også benyttes til overføring av digitale signaler i henhold til DVB-formatet (se digitalfjernsyn). Signalformatet betegnes DVB-C (Digital Video Broadcasting-Cable). En frekvensluke som i det analoge tilfellet, brukes til ett fjernsynsprogram og kan gi en datahastighet på typisk 30 Mbit/s. Denne datastrømmen kan inneholde flere fjernsynsprogrammer, og mottakerne velger ønsket program på grunnlag av adressen til de forskjellige datapakkene. For at abonnentene skal kunne utnytte fordelene med digitale TV-signaler, som for eksempel bredformat og forbedret signalkvalitet, må de ha mottakere for DVB-C eller en digital dekoder som er koblet til TV-apparatet via en såkalt scartkontakt, en kontakt med 21 pinner for tilkobling av lyd og billedsignaler til fjernsynsapparater.

Et kabelfjernsynsnett kan også utstyres med returkanaler, slik at meldinger kan sendes tilbake fra brukerne til hovedsentralen. Kabelnettet kan også utnyttes til toveis høyhastighets internettaksess.

Utbygging av kabelnett for fjernsyn begynte i 1982. Nå (2005) ligger om lag 65 % av husholdningene i Norge i områder hvor kabelfjernsyn er tilgjengelig, og om lag 40 % av befolkningen er abonnenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.