I følge gammelegyptisk tankegang var ikke mennesket delt i kropp og sjel, men hvert individ besto av flere komponenter. Disse var både materielle som hjertet og kroppen, og immaterielle som det personlige navnet og menneskets åndelige former ka, ba og akh.

Skaperguden Khnum, i skikkelse av en bukk, modellerte mennesket på sin dreieskive, og ved fødselen blåste Heket eller Meskenet personens ka inn i vedkommende. Ka fulgte personen som en skygge gjennom livet, og viser til individets livskraft og vitalitet som overføres fra en generasjon til den neste. Ka symboliseres i hieroglyfer med to oppstrakte armer.

Ka ble altså unnfanget og født samtidig med personen, og skilt fra mennesket i dødsøyeblikket. Når en person døde ble det sagt at dens ka forlot kroppen. Dødsritualer gjorde det mulig for avdøde å bli gjenforenet med sin ka, og gravene ble gjerne kalt kas hus. Personens ka var avhengig av offergaver for å overleve, og for at avdøde skulle bli et evig lysvesen, en akh, måtte ka og ba forenes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.