kålgallmygg

Kålgallmygg
Av /Plantevernleksikonet/planteforsk.
Skade av kålgallmygg på kålrot
Skade av kålgallmygg
Av /Plantevernleksikonet/planteforsk.

Artikkelstart

Kålgallmygg er en art av tovinger i familien gallmygg. Den lever på planter som kålrot, nepe, hodekål, blomkål, rosenkål og kinakål. Larvene finnes som regel på beskyttede steder på planten, slik som på innsiden av bladstilkene.

Faktaboks

Også kjent som
Contarinia nasturtii

Beskrivelse

Kålgallmyggen er omtrent 2 millimeter lang og har lange antenner, spesielt hos hannen. Vingene er klare. De er sitrongule i fargen med mørke tverrstriper på ryggsiden.

Larvene er først hvite, men blir gule etterhvert. De er fotløse og 2–3 millimeter lange. Eggene er små og hvite.

Levevis

Kålgallmygg har to generasjoner i året.

Eggene legges på bladene eller på bladstilkene i sentrum av kålvekster. Larvene som klekkes lever som parasitter og tar til seg flytende føde. De skiller ut et sekret fra spyttkjertlene som løser opp kutikulaen og de øvre lagene med celler hos vertsplanten. Larvene lever hele tiden i en oppløsning av cellesaft, sekret fra spyttet og ekskrementer.

Larvenen lever som oftest i vekstpunktet til planten og dens tilstedeværelse fører til at planten busker seg. Hvordan dette ser ut avhenger av hvilken plante larven lever på. Hodekål vil få mage små hoder. I blomkål og kinakål fører det til manglende hodedannelse og kålrot får mange bladfester. I fuktig vær setter det seg også ofte råte i stedet som er angrepet (bakterieråte).

Utbredelse

Kålgallmygg er vanlig på Østlandet. Den utvikles best på tung jord, og er derfor vanligere i områder knyttet til leirjord.

Les mer i Store norske leksikon 

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg