K'iche', quiché, maya-indiansk folk i Guatemala (ca. 1,8 millioner) med tilhold i det vestlige høylandet, særlig provinsene Quiché, Totonicapan og Quetzaltenango. Språket k'iche' er det mest talte av de indianske språkene i Guatemala.

Benevnelsen k'iche' eller k'iche'-kongedømmet brukes også om den mest betydningsfulle statsdannelsen i det førkolumbianske Guatemala. Denne staten var sentrert i K'umarcaaj (Utatlán), i dag en ruinby nær Santa Cruz del Quiché. Ca. 1450 var store deler av høylandsområdene i Guatemala politisk dominert av k'iche'ene, men kort tid før spaniernes ankomst (1523) hadde k'iche'-staten begynt å gå i oppløsning. Noen av de undertvungne nabofolkene hadde lykkes med å frigjøre seg, deriblant kaqchikelene, som ble den spanske erobreren Pedro de Alvarados viktigste allierte i hans kamp for å undertvinge k'iche'ene. K'iche'enes forsvarskamp ble ledet av Tecún Umán, som har fått en legendarisk status i Guatemala.

Etter erobringen brente spanierne k'iche'enes gamle hieroglyfiske skrifter. Kort tid senere ble imidlertid noe av innholdet i denne litteraturen skrevet ned på nytt av k'iche'er som hadde lært seg bruken av latinske bokstaver. Dermed ble verker som Titles of the Lords of Totonicapán og Popol Vuh bevart for ettertiden. I Popol Vuh berettes det om verdens skapelse og om opprinnelsen til k'iche'enes viktigste slektsgrupper. Selv om spanierne reorganiserte den erobrede befolkningen i små lokale enheter, klarte de aldri helt å fjerne k'iche'enes bevissthet om å utgjøre ett folk, og det har funnet sted en rekke opprør blant k'iche'ene de siste 500 årene. I 1822 lot for eksempel opprørslederen Atanasio Tzul seg krone som k'iche'enes konge.

De fleste k'iche'er er småbrukere bosatt i landsbyer. Mye av disse landsbyenes felleseiendom ble privatisert på slutten av 1800-tallet. Dette har medført utbredt jordknapphet, og mange k'iche'er er avhengige av å ta seg sesongarbeid på store plantasjer. Borgerkrigen i 1980-årene rammet mange k'iche'samfunn hardt, og mange mennesker søkte en periode tilflukt som flyktninger i utlandet. Blant disse finner vi Rigoberta Menchú (tildelt Nobels fredspris i 1992), som har virket som aktivist for indianernes rettigheter i Guatemala.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.