Den rett som er særegen for en stat eller et folk, og som staten eller folket selv har etablert. Uttrykket stammer fra og var særlig brukt i romerretten, hvor det betegnet de rettsregler som gjaldt mellom romerske borgere. Jus civile omfattet både lover (tolvtavleloven og lover vedtatt av folkeforsamlingen) og den retten som ble skapt av pretor, jus praetorium. Uttrykket kunne også brukes om de eldre romerrettslige lovene i motsetning til den pretorskapte retten.

Jus civile gjaldt ikke for ikke-romere og sto derfor i motsetning til jus gentium, som var den rett som gjaldt mellom ikke-romere, og etter hvert også mellom romere og ikke-romere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.