Junggrammatikere, tilhengere av en retning i språkvitenskapen fra 1870-årene av. I opposisjon til eldre språkhistorikere hevdet junggrammatikerne at lydutvikling foregår etter lydlover som virker som naturlover. Unntak fra lovene ble forklart som analogidannelser. Junggrammatikerne innførte dermed en større metodisk stringens i språkvitenskapen. Deres innflytelse var stor, og blant de fremste junggrammatikere var A. Leskien, K. Brugmann, B. Delbrück, H. Osthoff og H. Paul.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.