Junggrammatikere, tilhengere av en retning i språkvitenskapen fra 1870-årene av. I opposisjon til eldre språkhistorikere hevdet junggrammatikerne at lydutvikling foregår etter lydlover som virker som naturlover. Unntak fra lovene ble forklart som analogidannelser. Junggrammatikerne innførte dermed en større metodisk stringens i språkvitenskapen. Deres innflytelse var stor, og blant de fremste junggrammatikere var A. Leskien, K. Brugmann, B. Delbrück, H. Osthoff og H. Paul.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.