julikongedømmet

Paris har en rekke ganger vært sentrum for revolusjoner som har hatt betydning for fransk og europeisk historie. Under julirevolusjonen i Paris, 1830, ble Ludvig Filip konge, og det såkalte borgerkongedømmet eller julikongedømmet ble innført. Bildet viser gatekamp i Rue de Rohan.
Le combat de Hollabrunn, 10 juillet 1809
Av /Musée Carnavalet, Paris.

Julikongedømmet var Ludvig Filips regjeringstid i Frankrike. Hans regjeringstid varte fra julirevolusjonen i 1830 til februarrevolusjonen i 1848.

Under «julikongedømmet» i perioden 1830–1848 hadde borgerskapet hele den politiske makt. Industrien gikk raskt frem, og jernbanenettet ble utbygd. «Borgerkongen» Ludvig Filip tok, særlig etter 1840, selv den politiske makten, og han kunne som oftest regne med et sikkert flertall i kammeret. Partistriden i parlamentet vakte ikke stor interesse. Den farligste opposisjonen var utenfor parlamentet. Vitenskapsmenn, kunstnere og studenter angrep det rike borgerskapet og hyllet demokratiet og den franske revolusjon.

Ludvig Filips utenrikspolitikk bygde på fred og samarbeid med Storbritannia (L'Entente cordiale). Det kom imidlertid til strid mellom de to vestmaktene om innflytelsen i Belgia, i Midtøsten og på Pyrenéhalvøya, og mot slutten av sin regjeringstid søkte Ludvig Filip å nærme seg de reaksjonære fastlandsstatene. I 1846–1847 slo kornhøsten feil, og en økonomisk krise skapte stor arbeidsløshet i byene. Den politiske agitasjonen samlet seg om kravet om utvidet stemmerett. I februar 1848 brøt det ut barrikadekamper i Paris, nasjonalgarden gikk over til folket, og Ludvig Filip flyktet. Denne revolusjonen kalles februarrevolusjonen og påvirket hele Europa.

Etter julikongedømmet ble det franske monarkiet igjen avskaffet, og den andre republikk (1848-1851) ble innført.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg